Gatemagasinet =Oslo (også kjent som Erlik Oslo) er fem år. Magasinet startet i juni 2005. Som de skriver på sin hjemmeside: “=Oslo er et partipolitisk uavhengig og reklamefritt gatemagasin som fungerer som et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte.” og “=Oslo er et non-profit magasin, det vil si at magasinet ikke har gevinstkrevende eiere. Magasinet selges av vanskeligstilte på gaten i Oslo. Selgerne kjøper magasiner for 25 kroner og selger videre for 50. Overskudd fra salget går tilbake til selgerne i form av aktivitetstilbud, materiell og diverse prosjekter.“

Jeg synes idéen rundt =Oslo og liknende magasiner er veldig flott. Det gjør at rusmisbrukere kan tjene penger på ærligvis. På den måten vil de føle seg nyttige og de slipper å stjele eller tigge penger av folk for å finansiere sitt rusmisbruk. Dessuten er det nok lettere for oss andre å kjøpe et magasin enn å gi penger til en som tigger. Selv om =Oslo er et flott tiltak, er dette bare et skritt på veien. I tillegg må det komme flere rehabiliteringsplasser.

Det var godt med folk på Jerbanetorget lørdag 28. august, da fem års jubiléet blei feiret med en gratiskonsert. Noen av dem som deltok var Fabian Stang, Jonas Gahr Støre, Svartepetter, Samsaya, Erik Thorsvedt, Dumdum Boys, Dagfrid Fosen (selger =Oslo), Camilla Svingen (fagansvarlig =Oslo), Bjørn Eidsvåg. Sigrid Bonde Tusvik var konferansier.

Jeg håper alle som var tilstede kjøpte =Oslo mens de var der eller neste gang de ser en selger.

Foto: Frank Eivind Rundholt – Creative Commons by-nc-sa

Micheal T. Jones som har tittelen Chief Technology Advocate hos Google (han lage Google Earth) holdt foredrag om utfordringene mediebedriftene har som følge av den teknologiske utviklingen.

Under har jeg skrevet noe stikkordsmessig fra foredraget. Du kan se hele foredraget på NRK sitt Nett-TV del 1 og del 2, noe jeg kan anbefale.

De 10 siste årene har kveldnyhetene i USA mistet halvparten av sine seere. “Hvordan kan man få seerne tilbake?“. Jones sier at det ikke går, de forlot sendingene frivillig, å få dem tilbake vil være tvang. Det handler om å stille de rette spørsmålene for å løse et problem.

Rubert Murdoch vil ta betalt for lese nyheter på nett. Jones er glad for at han gjør det, men tror ikke det vil fungere. Hvorfor betale for noe man kan lese i 200 andre aviser/nettsteder? For at dette skal virke, må alle ta betalt.

De siste 10 åra har 1,4 milliarder kommet på nett. Hver dag skjer det 1 milliard søk på Google. Det er 1,3 milliarder epost brukere. 2 milliarder videoer blir sett på YouTube hver dag og 24 timer video lastes opp på YouTube hvert minutt.

Internett er en flott måte å spre gode ideer. “Har du en god ide i dag, kan alle vite om den i morgen“. Men det er bare 22% av alle mennesker på jorden som bruker internett. Mange steder på jorda er det ikke godt tilrettelagt for at alle kan bruke internett på PC. Derfor er det mobiltelefonen som blir den store internettplatformen for de fleste. Men det produseres lite innhold direkte for mobiler.

Googles oppgave er “Organize the world’s information and make it universally accessible and usefull“. Informasjon er ikke nyttig hvis man ikke kan forstå den. Jones bruker eksempler som Google Translate som oversetter nettsider fra et språk til et annet. Et annet eksempel han bruker er oljesølet i Mexicogulfen. Man kan si at oljesølet har så og så stor utbredelsen, men slike tall gir ingen mening. Derfor kan man vise oljesølets utbredelse på et hvert sted på Google Earth slik at man kan se det i en sammenheng. Deretter viser han kart over Europa som plasserer hvor soldater kommer fra som har dødd i Afganistan. Og det er veldig sterkt når han viser USA som nærmest blir et fylt opp av personer. Et tall i et regneark sier kanskje ikke mye, men i satt i en sammenheng blir det fort annerledes.

Hvordan spå om framtiden? Se bakover og sammenlikne med slik det er nå. Han sammenlikner et fly og en bil fra 1960 med dagensmodell. De ser like ut, men har likevel forandret seg innvedning.

Oppsummering
Hvis jeg skal prøve å trekke en liten konkunklusjon av det Micheal T. Jones sa under sitt foredrag, så blir det vel å gi folket det folket vil ha på en enkel og lett forståelig måte. Han oppsummert det slik:

• Tilfredstill brukerne
• Tilfredstill kundene
• Spørr de rette spørsmålene
• Aksepter forandringer
• Omfavne feil
• Søk essensen

Noen få ord om de andre delene. I paneldebatten var temaet Hvordan omstiller mediehusene seg for nettframtida? og Michael T. Jones (Google), Christian Oterhals (VG Nett) og  Sindre Østgård (NRK.no) snakket om hvilke grep og forandringer som må til for å henge med. Oterhals fra VG kunne også fortelle at de kommer til å slippe noe til iPad i september. Hele seansen kan du se på NRK Nett-TV. Formiddagens seanse blei avsluttet med at kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas snakket om tingenes tilstand i NRK og så litt fremover. Dette kan også sees på NRK Nett-TV. Han delte også u tNRKs Journalistpris til journalistene bak dokumentarserien ‘Connecting people‘.

Det var artig å få anledning til å høre på Micheal T. Jones. Vil anbefale å ta en titt på NRK Fagdag 2010 sine sider og mange av sesjonene denne dagen ligger på NRK Nett-TV.

Jeg synes The Simpsons er en strålende flott TV-serie. I en av de nyeste epsiodene – 21.20: To Surveil, with Love – blir temaet overvåking og personvern tatt opp som en av historiene i episoden.

Det er vel kanskje å dra det litt langt, men jeg skal prøve å sette denne episoden inn i debatten vi har her i Norge omkring Datalagringsdirektivet.

Burns som driver atomkraftverket i Springfield har litt plutoniumsrester til overs som han ikke får deponert. Løsning blir selvfølgelig å plasere plutoniumsstaven i baggen til Homer Simpson. Denne glemmer han igjen på et spisested. Og bagger som står alene, må tilintetgjøres. Det  at innholdet var plutonium  sees selvfølgelig på som en terrorhandling.

En ekspert fra England blir hentet inn og det blir holdt en allmannamøte omkring hendelsen og hva som skal gjøres. Og for meg virker det som om at det allerede før dette møte er bestemt at en massiv overvåking er det som skal til. Det blir også bestemt at det blir full kameraovervåking i hele Springfield. Lisa Simpson er den eneste kritiske røsten i forsamlingen og spørr:

How many personal freedoms are we willing to give up in the name of security?

Overvåkingsutstyret i Springfield installeres av sikkerhetsselskapet med det treffende navnet Orwell Security. På politiets ovrvåkingssentral jobber blant annet Ned Flanders med å holde et øye på monitorene og har muligheter til å komunnisere direkte med dem som er på skjermen. Som en god kristen slår han ikke bare ned på lovbrudd, men opptrer også som en moralsk vokter.

Innbyggerne misliker det å til en hver tid bli overvåket. Ved en tilfeldighet finner Bart Simpson ut at det er en blindsone i hagen til familien Simpsons som ikke dekkes av noen kameraer. Dette blir et yndet sted for innbyggerne til å utfolde seg uten å bli overvåket.

Det hele ender med at alle kameraene ødelegges.

Så hva har episoden To Surveil, with Love med Datalagringsdirektivet i Norge å gjør? Jeg ser det slik at den er kritisk til hensikten med å innføre overvåking og hva denne overvåkingen kan brukes til. Dessuten kan den nok også være et lite spark til de amerikanske myndighetene som har innført mange sikkerhetstiltak i terroren sitt navn.

Homer Simpson og noen andre på Moe’s bar blir tatt for ulovlig gambling og en av dem spør: “Ble ikke kameraene installert for at terrorister ikke skal sprenge Amerika i fillebiter?” Her ligger også noe av min bekymring i forhold til en innføring av Datalagringsdirektivet. Å lagre mange opplysninger for en hensikt kan fort utvides til å gjelde andre ting. Å lagre sporingsdata fra mobiltelefonen som de aller fleste alltid har på og som brukes flittig, vil jeg kalle et kraftig overtramp på friheten vår.

Selv om The Simpsons ‘bare’ er en tegnefilmserie har den noen gode punkter. All overvåking trenger nødvendigvis ikke være av det gode og det er dessuten  mulig å unngå overvåking. Martin Bekkelund viser deg på en morsom og enkel måte hvordan dette kan gjøres .

Lisa Simpson sier det egentlig veldig godt: How many personal freedoms are we willing to give up in the name of security?

—
Du kan se epsioden på Hulu.com, men du må ha amerikansk IP-adresse. Det får du enkelt ved å bruke Hotspot Shield.

Per Kristian Foss sa dette etter vedtaket:

Dette er ikke et ja til Datalagringsdirektivet det må jeg understreke, fordi vi skjerper jo kravene til personsikkerhet for at Høyre skal være med på å innføre det. Men det gir partiledelsen frihet til å drive en prosess med sikte på at skal vi gå inn for direktivet, så skal vi ha en sterkere personvern enn det som ligger i regjeringens høringsutkast.

I sin resolusjon om personvernet skriver Høyre blant annet (last ned PDF-dokumentet):

Rettsstatens oppgave er å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra hverandre, men den har også til oppgave å beskytte oss mot overgrep fra staten selv. Derfor er det avgjørende at staten er varsom med å samle inn, lagre og sammenstille informasjon om borgere. I de tilfeller der det likevel er nødvendig å samle inn informasjon, er det avgjørende at personvernet ivaretas på en god måte og at sikre rutiner for oppbevaring og sletting følges. Det gjelder for eksempel ved innsamling av informasjon om trafikkdata, personlig økonomi og pasienters helsetilstand.

Michael Tetzschner innledet med å si “I politistater får politiet de virkemidler de vil. I demokratier er det folket som setter grenser”. Fra salen kom det blant annet følgende nei-argumenter (fra Vårt Land):

• Uskyldige blir skyldige inntil det motsatte er bevist
• Ingen stat bør ha rett til å kunne drive såpass massiv overvåking
• Datalagringsdirektivet vil være en seier for sosialdemokratiet

Leder av Stopp DLD, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener det er feigt av Høyre å ikke ta stilling til DLD:

Å ikke ta stilling til datalagringsdirektivet er feigt av et parti med regjeringsambisjoner. Det er ikke mange politiske saker som har blitt debattert så grundig av offentligheten som nettopp datalagringsdirektivet, så man burde kunne forvente at Høyre klarte å ta standpunkt i denne viktige saken.

For deg som bruker av mobiltelefon og internett vil datalagringsdirektivet berøre deg på følgende punkter (fra TV2.no):

Telefondata

• Når man kommuniserer og hvor lenge
• Hvem man kommuniserer med
• Hvor man befinner deg når det kommuniseres

Internettbruk

• Når man går på nettet
• Ip-adressen man har
• Hvor lenge man er på nett
• Opplysninger om utstyret man bruker ved oppkobling

Under ser du en liten spørrerunde fra Høyre sitt landsmøte om datalagringsdirektivet (webtv.hoyre.no).

I tillegg til at Datalagringsdirektivet vil være et innhogg i privatsfæren, vil det bety økte økonomiske utgifter for tilbyderne som må lagre mer data over lengre tid. Så er spørsmålet, hvor sikkert blir disse dataene lagret? Uansett hvor god sikkereheten er, vil det helt sikkert skje glipper som gjør at disse dataene kommer på avveie. Det siste eksemplet på dette kom i forrige uke, da det viste seg at over 38.000 offentlig ansatte har tilgang til graderte navnelister på ansatte i den norske Etterretningstjenesten. Og nå kan det kanskje vise seg at Etteretningstjenesten må ansette nye folk. Og i fjor var det vel et par tilfeller av hemmelig pasientinformasjon som havnet på nett.

Disse hendelsene er på ingen måte betryggende. Har lekasjer skjedd før, vil det helt sikker skje igjen. Nå er det kun politiet som vil få tilgang til informasjonen, men hva om det 5-10 år er noen ‘kloke’ hodet som kommer på at denne informasjonen kan brukes til andre ‘greie’ ting?

Nå har hverken jeg eller de fleste andre av oss noe å skjule. Men det betyr ikke at vi skal godta massiv lagring av informasjon om oss. Vi har noe som kalles privatliv og det bør også staten respektere.

—
Jeg filmet alle appellene på demonstrasjonen i Oslo og disse er allerede lagt ut. Har nå fått lagd en et lite sammendrag med 1-2 minutter av hver appellant. Følgende personer deltok i Oslo: Torbjørn Røe Isaksen (konferansier), Geir Pollestad, Trine Skei Grande, Aslak Sira Myhre, Tage Pettersen og Bård Vegard Solhjell.

Jeg var tilstede i Oslo hvor det var møtt fram ganske mange folk. Har sett noen twittermedlinger som antyder rundt 400-450 personer. Jeg filmet alle appellene som blei holdt på Eidsvolls plass foran Stortinget.

Du kan signere Folkets høringsuttalelse på StoppDLD.no. Høringsuttalelsen er nå levert og kan leses på StoppDLD.no.

Jeg har lagt videoene ut på Mininova.org og kan lastes ned via bittorrent. Filen er på ca. 227 MB og inneholder de seks klippene under i 360p. Videoene er lagt ut med en Creative Commons Attribution-Share Alike lisens.

Geir Pollestad
(stortingsrepresentant for SP)

Trine Skei Grande
(parlamentarisk leder for Venstre)

Aslak Sira Myhre
(daglig leder for Litteraturhuset)

Tage Pettersen
(fylkesleder Østfold Høyre)

Bård Vegard Solhjell
(parlamentarisk leder for SV)

Torbjørn Røe Isaksen
(Stortingsrepresentant for høyre)

Lørdag 10. april vil det være demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet i både Oslo og Bergen (linkene går til Facebook).

Natt til søndag 28. mars gikk vi over til sommertid. Men nå viser det seg at det har skjedd en feil i denne overgangen. Dette skjedde i forbindelse med at Big Bang-maskinen på CERN i Geneve i Sveits satte ny kollisjonsrekord tirsdag denne uken.

Da partikkelakseleratoren klarte å kollidere protonene tre ganger kraftigere enn tidligere, skjedde det et lite hopp i tidslinjen vår. Forskerne jobber nå med å reversere denne feilen. Det skal visst nok ikke være så altfor vanskelig å korrigere.

Det betyr i at vi i kveld må stille klokka tilbake en time igjen, altså fra 03.00 til 02.00. Ny sommertid for 2010 vil være fra natt til søndag 11. april.

Foto: Wikipedia Commons
 
Oppdatering: APRILSPØK

Earth Hour må vel kalles en suksess. Med 162 norske komunner og 350 bedrifter påmeldte til lysslukke aksjonen. Ja, Earth Hour i seg selv sparer eller redder ikke verden for ressurser og miljø, og ja, det er mange som mener at dette er en tullete aksjon. Selv mener jeg Earth Hour er en flott symbolsk aksjon som alle har muligheten til å være med på. Når den avholdes blir det jo et fokus rundt miljø og klima, og det må jo være en bra ting. Eller?

I Oslo gikk strømforbruket ned med 30 000 kW i perioden 20.30 og 21.30 som Earth Hour varte. Det tilsvarer 750 000 40 watts lyspærer. På landsbasis var det 250 millioner watt som blei spart, noe som tilsvarer drøyt seks millioner 40 watts pærer. Så det er jo snakk om en betydelig mengde strøm.

Jeg koste meg i alle fall med telys, og en del ekstra varme ga de også.

Kilde: Hafslund Kundesenter (Twitter) og VG.no
Foto: Frank Eivind Rundholt – Creative Commons Share-Alike

Å slukke lyset en time lørdag 27. mars redder kanskje ikke klimaet i seg selv, men det er en flott symbolsk handling og setter i alle fall fokus på miljø. Earth Hour startet i 2007 i Australia som et samarbeid mellom WWF og The Sydney Morning Herald hvor 2,2 millioner innbyggere deltok. Dette spredte seg raskt til andre byer verden rundt året etter. I 2009 var Norge med for første gang.

Store kjente landemerker som Eiffeltårent, Brandenburger Tor, Emipre State Building med fler, slukker lyset. Og jeg tenker å gjøre det samme, lørdag 20.30 og i en time framover. Som en enkel, men symbolsk handling.

Du kan lese mer om Earth Hour i Norge på blogsno.panda.org, ta en tur innom earthhour.org eller lese mer på Wikipedia.

Selvangivelsen kan selvsagt leveres elektronisk, og det er det stadig vekk flere som gjør. Fristen for innlevering er 30. april. Om du ikke gjør noen ting med det du får tilsendt fra skatteetaten, så godtar du tallene slik de framkommer der. Den som tier, samtykker. Men jeg vil anbefale at du ser igjen om det er noen endringer som må gjøres og aktivt sende inn selvangivelsen. Dinside.no har sett litt på hvilke poster som vi forandres mest på.

I følge tall fra skatteetaten (via VG.no) så vil 2,3 millioner nordmenn få tilbake penger på skatten, ca. 11 000 kr i snitt. Mens 850.000 får baksmell med et snitt på 14.700 kr som må tilbakebetales. VG har også noen tips om hvordan du kan spare litt skatt.

Husk at 30. april er fristen, så det er ingen ting å stresse etter… ennå.

Politimester Kirsten Lindeberg overleverte denne uken rapporten “Prosjekt Agder” til ordførerne på Agder. Den går i korte trekk ut på at Agder deles inn i tre regioner med den konsekvens at politistasjonen i Risør legges ned og flyttes til Tvedestrand. Ordfører Knut Henning Thygesen kaller dette for et ransforsøk og han er fortvilt på innbyggernes vegne.

Et alternativ 2 er at Gjerstad lennsmannskontor blir en del av Risør politistasjon. Beliggenheten kan være Vinterkjær. Thygesen inviterte de fire stortingsrepresentantene fra Aust-Agder til et møte fredag 12. mars og fikk stor forståelse av dem. Svein Harberg (H) sa følgende:

Jeg reagerte på spredningen av nye politikontorer på Agder. Og jeg har stor forståelse for at dere i østregionen reagerer. Jeg synes innspillet om en stasjon langs E18 er godt.

Høringen for forslaget vil være i perioden april – juni.

Slikt engasjerer selvfølgelig folk i Risør. Frode Stenersen som er politiførstebetjent og regiontillitsvalgt har startet Facebook-gruppen “Politistasjon i Risør“.

Jeg mener det ville være ufornuftig å fjerne politistasjonen fra Risør. Nå er kanskje ikke avstanden fra Tvedestrand så stor, men skulle det skje noe teller hvert minutt. Dessuten tror jeg folk i Risør vil føle seg litt mindre trygge og at det kan bli fritt fram for kjeltringer som vil drive på med sitt. En slik følelse blant innbyggerne skal man ikke tulle med. Derfor håper at forslaget om nedleggelse skrinlegges.

6. februar er samefolkets dag også kjent som samenes nasjonaldag og samisk folkedag. Uansett hva man kaller det, GRATULERE MED DAGEN!

Les mer på Wikipedia.

Høringsnotatet finner du på Regjeringen.no (her er også høringsbrevet).  I den forbindelse har også Samferdselsdepartementet opprettet egen blogg. De vil lese kommentarene på bloggen, men vil ikke svare på spørsmål som stilles der.

Det er flott å høre statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud si: “Gjennom høringen ønsker vi å åpne for en bred diskusjon, og deretter vil regjeringen ta endelig stilling til saken” når man vet at alle partiene på Stortinget er mot innføringen av direktivet, med unntak av Arbeiderpartiet som er for og Høyre som ikke helt har bestemt seg ennå, men som er veldig skeptisk. Også alle ungdomspartiene er mot direktivet.

Jeg har som et lite mål å få lest høringsnotatet, men siden det er på 60 sider tar det nok litt tid å få lest igjennom alt før jeg får blogget om det.

I følge Språkrådet er det ToTusenOgTi som er riktig uttalemåte:

Tidsperioden 2000-2099 kaller vi totusentallet (eller 2000-tallet, også kalt det 21. århundret). Det blir parallelt med at vi sier tusentallet om århundret fra år 1000 og utover, som i setningen «kristendommen ble innført på tusentallet».

Nå er tror jeg ikke det blir noe problem om man sier det ene eller andre. Og jeg vet ikke helt om man trenger å henge seg opp i slike detaljer heller. Dette er vel noe som går seg til etter hvert. Jeg husker da jeg var liten, vi snakker om slutten på 80-tallet, da tenkte jeg fælt på hva jeg skulle si når vi kom til 2000. Skulle vi si 00 eller 2000? Men det gikk greit det også. Foreløpig tror jeg at jeg har en blanding av de to alternativene, men heller nok mest over mot ToTusenOgTi uten å ha tatt noen endelig stilling til mitt valg.

Det er i alle fall flott å se at gjengen på Twitter tar fatt i denne problemstillinga. Ta gjerne en titt på både #Tjueti og #Totusenogti.

Både NRK og statsminister Jens Stoltenberg har fulgt Språkrådets anbefalinger, så gjenstår det å se om Kong Harald gjør det samme i sin nyttårstale.

Helga Pedersen sier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.

Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?

I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.

Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.

Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:

Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.

Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:

Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.

I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.

Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.

Helga Pedersen har også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.

YouTube-videoen er hentet fra Arbeiderpartiet.no

Det var med stor spenning jeg møtte opp på Fritt Ord sine lokaler her i Oslo i ettermiddag/kveld. Anledningen var selvfølgelig opprettelsen av kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. Hyggelig å hilse og snakke med folk man bare har et forhold til på nett.

Det var stor oppslutning om møtet. Salen var full, og hvis jeg klarte å registrere riktig, tror jeg det blei et par hundre nye medlemmer i løpet av stiftelsesmøtet. Har du ikke sluttet deg til kampanjen ennå, kan du gjøre det på stoppdld.no.

Jon Wessel-Aas (styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling) hadde innledning. Bård Vegar Solhjell (SV) var første politiker ut, deretter var det Per Sandberg (Frp), Knut Arild Hareide (KrF), Jenny Klinge (SP) , Michael Tetzschner (H), Bjørnar Moxnes (R), Trine Skei Grande (V). Ingen fra Arbeiderpartiet stilte, skuffende. Joachim Hammerlin (forfatter av ”Terrorindustrien”) avrundet og satte ting i et større perspektiv. Se referat fra livebloggina her.

Etter en liten pause var det tid for å vedta vedtektene til organisasjonen. Målet med disse er at de skal være enkle og presise slik at de kan favne et vidt spekter av folk. Lars-Henrik Parup Michelsen blei valgt til leder, mens Heidi Nordby Lunde og Ida Jackson blei nestleder. Resten av styret er listet opp i pressemeldingen.

Det var et hyggelig og flott møte. Bra at så mange hadde mulighet til å møte opp. I løpet av kvelden passerte Stopp Datalagringsdirektivet 3000 tilsluttede. Dette er over 400 nye i løpet av noen få kveldstimer. Veldig bra.

Både i sommer og nå i høst har det vært bloggstafett mot datalagringsdirektivet. Og snart skjer det ennå mer. Tirsdag 3. november er det stiftelsesmøte for kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. På sin hjemmeside sier de følgende om kampanjen:

Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøte vil foregå i Fritt Ord sine lokaler i Uranienborgveien 2, tirsdag 3. november 18.00-20.00. Grunnet stor pågang, må man nå melde seg på dette  møtet. Innledning skjer ved Jon Wessel-Aas (NRKs advokat) med temaet “Hvorfor er DLD problematisk?“. Deretter er det politiske appeller med:

• Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
• Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
• Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
• Bjørnar Moxnes, Rødt Oslo
• Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
• Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
• Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre

Arbeiderpartiet glimrer med sitt fravær.

De siste dagen er motstandet mot DLD nevnt hos både aftenbladet.no, aftenposten.no og  idg.no. Anbefaler sterkt å lese blogginnleggene til Carl Christian Grøndahl, Knut Johannesen og ikke minst VamPus sitt innlegg. Vil du lese enda mer, kan du jo se på hele direktiv 2006/24/EF (dansk tekst) som er det offisielle navnet på datalagringsdirektivet.

Vil du støtte aksjonen Stopp Datalagringsdirektivet, kan du registrere deg på stoppdld.no, og følg debatten på Twitter.

Det var mange som var svært spendt da Torbjørn Jagland kom ut døra på Nobelinstituttet klokka 11.00 i formiddag. Og det var nok mange som blei litt overrasket da han leste opp navnet til Barack Obama (se begrunnelsen under).

Det vil i etterkant alltid være litt diskusjon om det er den rette personen som har fått Nobels fredspris. Og om det hadde vært en av de andre kandidatene som hadde vunnet, ville det også blitt diskusjon.

Det spesielle med Obama er at han ennå ikke har vært president i USA et år en gang. Men han har sagt mye bra og hatt en helt annen dialog med omverden enn det hans forgjenger George Bush hadde. Men om det er nok til å få en fredspris for gjenstår jo egentlig å se. Det virker i alle fall som at komitéen vil være med på å støtte det Obama har startet, og det vil nok legge et større press på Barack Obama, i alle fall fra oss i Europa.

I følge kilder i Det hvite hus føler president Obama “seg ydmyk over å bli valgt av komitéen“. Mens det rundt omkring i verden naturlig nok finnes delte meninger om årets vinner, er heller ikke Siv Jensen helt fornøyd med årets tildeling:

Det er mange kvinner og menn som har bidratt til fredsarbeidet det siste året som hadde fortjent anerkjennelse for sitt arbeidet. I stedet velger Nobelkomiteen å gi prisen til Obama for hans gode intensjoner. Det blir feil.

En ting er sikkert, at når Obama kommer til Oslo i desember, blir det store sikkerhetsoppbud og kaos.

TV2 har et intervju med Tobrjørn Jagland som er leder for Nobel komitéen.

Kunngjøringen og begrunnelsen for årets Nobel Fredspris 2009 vinner Barack Obama:

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.

Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan spille. Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter. Visjonen om en verden uten atomvåpen har på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. Gjennom Obamas initiativ spiller USA nå en mer konstruktiv rolle i å møte de store klimautfordringene verden står overfor. Demokrati og menneskerettigheter skal styrkes.

Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av størstedelen av jordens befolkning.

Gjennom 108 år har Den Norske Nobelkomite prøvd å stimulere nettopp den internasjonale politikk og de holdninger som Obama nå er den ledende talsmann for i verden. Komiteen vil slutte seg til Obamas appell om at “Now is the time for all of us to take our share of responsibility for a global response to global challenges.”

Da er valget over og de fleste stemmene er talt opp, 99,9%. Resultatet viser som i bildet under (skjermbilde tatt fra NRK) at de rød-grønne får 86 mandater, mens de borgerlige får 83. Dermed forsetter Jens Stoltenberg som statsminister. Resultatet viser at Arbeiderpariet for 3 nye i Stortinget, det samme får Frp. SV minster 4 og KrF går ned med et mandat. Høyre gjør det veldig bra og får hele 7 nye personer på Stortinget, mens Venstre gjør det svært dårlig og mister hele 8 mandater.

Med et nytt valg, kommer det også nye folk inn i Stortinget. Akkurat på det tidspunktet man er blitt vant til de som har vært der, må man lære seg mange nye navn (som vi trenger en Stortingsperiode på å huske). Yngste mann/kvinne på Stortinget blir Mette Hanekamhaug (22) fra Frp. Snittalderen blir 46,2 år og det skiller 43 år mellom de to eldste, Svein Flåtten (H) fra Sandefjord og Lars Myraune (H), og yngste på Stortinget.

Mens nye kommer, må andre gå. Den største exiten er vel kanskje Lars Sponheim. Venstre gjorde et katastrofevalg og Sponheim har tatt konsekvensen av det og vil gå av. Men marginene er ikke så store. Hadde Venstre fått 0,2% fler stemmer, ville det blitt et borgerlig flertall. Frp har fått litt kritikk på måten de kommentere dette på.

Når det er valg i andre land, er det alltid snakk om at det er sendt valgobservatører dit. Og jeg har lurt litt på om det kommer observartører til Norge for å se at alt går riktig for seg, og det gjør det. Observatørene har hatt litt småting å peke på, som at valgurner ikke har vært forseglet og at det har vært misforhold med antall stemmesedler. 10 bortkomne stemmesedler fra kommunevalget i 2007 blei funnet i Oppegård, om disse hadde utslag på det valgresultatet vet jeg ikke.

Selv om det var de rød-grønne som vant, var det flest som stemte på de borgerlige. De fikk 49.070 fler stemmer enn de rød-grønne. Det er valgordningen vi har i Norge som gjør det slik. En stemme i Finnmark teller mer enn en i Oslo, utgjevningsmandater osv. Men det er et politisk kompromiss i Stortinget fra 2001 som ga oss valgordningen vi har i dag.

I tillegg til Stortingsvalg, har det også vært et Sametingsvalg. Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ser ut til å få 28% av stemmene. Frp er ikke særlig glad i Sametinget, og vil legge det ned. Det har også vært kirkevalg, hvor det ser ut til at 1 av 6 har stemt (Vårt Land har mer om det). Men resultatet av dette kommer ikke før om 10 dager.

Valgresultatet vil også ha invirkning på hvem som kommer med i Regjeringen. Og det er klart at det blir noen som må ut, andre inn og kanskje noen interne omrokeringer også. Så vil de neste ukene vise hvordan sammensetningen blir og planen for den nye Soria Moria 2.

 Heller ikke KrF gjør det så veldig bra. Høyre har dermed gjort det bra. AP har også gjort det greit. Og de fleste prøver å holde motet oppe når man er inne fra de ulike valgvakene.

Den siste prognosen fra TV2 viser 85-84 i favør av de rød-grønne. Men fremdeles er ingenting avgjort, så det er nok bare å følge med videre.

Bildene tatt fra eget TV.

Og som en liten hjelp til deg som ennå ikke har bestemt deg, har jeg samlet en rekke lenker som kan være til hjelp. Selv om de ulike testene på nett kun tar for seg et lite utvalg av spørsmål partiene er opptatt av, vil de jo gi en liten pekepinn på hvor du står. Derfor kan du ta partitestene til både NRK, TV2, VG og Vårt Land.

TV2 har en oversikt over alle kandidatene som stiller til valg (i alle fall de som er på topp på listene). På NRK.no har du mulighet til å sammenlikne to partier for å se hva de mener om ulike saker. Fikk du ikke med deg partilederdebatten på NRK1 ferdag 11. september, kan denne sees i NRK sitt Nett-TV.

Here er skjermbilder fra sluttresultatet til partitestene hos NRK, VG og Vårt Land.

De var tiltalt for drap, drapsforsøk, spionasje, væpnet ran og ulovlig våpenbesittelse og blei tirsdag 8. september dømt til døden på alle punktene. Det er mange år siden Kongo har praktisert dødsstraff og utenriksminister Jonas Gahr Støre har ved et par anledninger fått bekreftet av myndighetene i Kongo at dødssfraffen mot Moland og French ikke vil bli bli gjennomført. Støre har også vært i kontakt med EU om saken.

Staten Norge blei i utgangspunktet også krevd for å betale 3000 milliarder kroner, men advokaten hadde blandet amerikanske dollar og kongolesiske franc og beløpet blei nedjustert betraktelig. Og til tross for at Norge ikke er noen som helst part i denne saken, blei staten Norge dømt til å betale 360 millioner kroner. En sum selvfølgelig UD ikke vil betale, selv om dommeren Claude Disimo Yatikeke tror at Norge kommer til å betale.

Ifølge Mirna Adjami som er menneskerettighetsadvokat i Kongo, har ikke kongolesiske domstoler i dag lov til å dømme folk til døden. Dessuten burde rettsaken vært ført i en sivildomstol og ikke i en militær som i dette tilfellet.

Tjostolv Moland og Joshua French har levert inn anke til ankedomstolen. Og saken er på ingen måte over.

Jeg synes hele rettsaken har vært litt merkelig. Det har vært uklart hva Moland og French gjorde i Kongo, om de hadde med seg våpen inn i landet eller ikke, det at de nektet å snakke i deler av rettsaken, at Norge må betale erstatning. De har hatt veldig dårlig tolketjeneste, hvis de i det hele tatt fikk ha tolk i rettslokalet. Jeg er liker ikke at de hverken blir dømt til døden eller at de blir dømt i en militær domstol, mener ting skal foregå i siviledomstoler.

Det er ikke bare i Norge at det er skrevet spalte opp og spalte ned om denne saken. Også i utlandet har dødsstraffen fått oppmerksomhet, og den har blitt omtalt i blant annet BBC, CNN og Al-Jazeera. Men saken er på ingen måte over, og det blir nok en del spaltemeter til i norskpresse tenker jeg.

Til slutt et nyhetsinnslag fra svenske SVT.

Senterpartiet og Liv Signe Navarsete lover skikkelig bredbånd til alle. Og det er jo gode nyheter. En arbeidsgruppe har vurdert en rapport og mener at kapasiteten må være minst 50 mbit ned og 10 Mbit/s opp. Samtidig mener de at alle skal ha tilgang til mobiltbredbånd med 8 Mbit/s ned og 1 Mbit/s opp. Men selvsagt vil vil slikt koste penger, et sted mellom 7 og 14 milliarder kroner. Det er i dag ca. 650.000 husstander og virksomheter som ikke har noe bredere bredbåndstilbud gjennom de kommersielle aktørene.

Direktør for næringsutvikling i IKT Norge, Fredrik Syversen, mener at bredbånd må inn i statsbudsjettet på line med veiutbygging, og sier videre at:

EU har forstått at IT er den viktigste innsatsfaktoren for økt effektivitet og verdiskaping. Det har ikke norske myndigheter. Hvis vi skal ha et drivverdig næringsliv utenfor de store byene, må digital infrastruktur være på plass på linje med veiutbygging og veivedlikehold. Jeg savner en politiker som sier dette høyt.

I den samme rapporten som nevnt over, ”Mål og virkemidler for bredere bredbånd“,  som blei levert administrasjonsminister Heidi Grande Røys og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa fredag 4. september, har arbeidsgruppa også vurdert symmetrisk 100 Mbit/s bredbånd til alle husstander. Dette vil koste rundt 28 milliarder, men vil ikke kunne fullføres innen 2015. I en kommentar  sier Heidi Grande Røys:

Vi har lyktes med å gi alle et bredbåndstilbud, nå må vi gi innbyggere, næringsliv og offentlig sektor bredere bredbånd. Regjeringen vil vurdere forslagene når vi nå går i gang med å utforme en ny bredbåndspolitikk.

Noen steder som på Herøy i Nordland har de bygd bredbånd på dugnad. Mens EU på kontinentet sponser bygdene. Og med den voksende skaren av eldre som også er på nett, er det viktig at aldershjem og liknende institusjoner får bredbånd.

Det ser dermed ut til at politikerne har et klart mål om hvordan ting skal gjøres, så får vi håpe at penger bevilges.

Til slutt vil jeg la Bredbåndskonsulentene Holgersen og Tversnes avslutte med et lite foredrag om bredbånd.

Oppdatering: Tirsdag 8. september sa kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa at distriktene neste år vil få 100 millioner til bredere bredbånd. Hun utalte at:

Jeg mener det er helt nødvendig å fortsette det brede samarbeidet som har vært mellom ulike aktører for å nå vårt mål om en reell valgfrihet for folk for hvor de vil bo.

I formiddag var jeg på Rådhuset i Oslo for å gi min forhåndsstemme. Men hva jeg stemte får du ikke vite. Det er jo hemmelig valg her i Norge.

Jeg har gjort min borgerplikt ved hvert valg siden jeg blei 18 år. Men så vidt jeg kan huske, har jeg aldri stemt på selve valgdagen. Jeg har vel stemt en gang dagen før valget, men ellers har det vært forhåndsstemmer. Og ved neste valg har vi kanskje muligheten for å sitte hjemme og stemme fra sofaen.

Politikerne tar kanskje mange og av og til litt snåle avgjørelser. Og det er derfor viktig å stemme slik at man kan påvirke hvem som skal bestemme. Så lenge du stemmer, har du rett til å klage på de politiske avgjørelsene. Har du ikke stemt mener jeg du bare må godta det som skjer. Vet du ikke hva du skal stemme, så stem blankt. Synes det er bedre enn ikke å stemme i det hele tatt.

GODT VALG!

Hvor viktig er sosiale medier som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube i forhold til det kommende valget?

Frp (som jeg ikke har fått svar fra) er både på Facebook, Twitter, Flickr og YouTube. På sine hjemmesider har de en liste politikere i partiet som er på de ulike mediene.

Arbeiderpartiet sier at sosiale medier er veldig viktig. De sier at “Arbeiderpartiet skal være der velgerne er for å få tilbakemeldinger og synspunkter på politikken vår. Du finner oss derfor på Facebook, Youtube, Flickr, Twitter og blogger.” De sier videre at de “ønsker å dele og formidle budskapet vårt på forskjellige sosiale plattformer. Artikler fra arbeiderpartiet.no og snutter fra ny web-tv player tilrettelegges for å forenkle delingen. Både arbeiderpartiet.no og alle fylkessidene våre tilbyr i tillegg RSS-feed” og at “Arbeiderpartiet vant i år to Farmandpriser, en for beste partiweb og en for beste nettsted i åpen klasse: http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Web-og-sosiale-medier/Vant-Farmandprisen-for-beste-nettsted“.

Høyre sier at “De [sosiale medier] er viktige, og både Høyre som parti, flere av våre kandidater og jeg selv bruker facebook, twitter, blogger, flickr, YouTube/snutter og mer. Det viktigste for Høyre er imidlertid direkte velgerkontakt. I løpet av valgkampen skal vi banke på mer enn 100.000 dører for å snakke direkte med velgerne.”

KrF skriver at “Sosiale medier er svært viktig i den kommende valgkampen, her kan vi nå yngre og nye velgere. Sosiale medier gir muligheten til å ha dialog, og ikke bare politikere som snakker til folket. Gjennom disse kanalene får vi tilbakemeldinger og innspill som er svært nyttige for oss. Vi har tatt dette på alvor og har i valgkampen ansatt tre trainees som skal jobbe med å følge opp sosiale medier og sørge for at KrF er synlig på nett i tiden framover. “

Også Rødt mener at “Sosiale medier er naturligvis viktige i valgkampen, og Rødt er tilstede på Facebook, Twitter og Youtube. Samtidig er det ingen tvil om at det fortsatt er direkte kontakt med folk gjennom torgmøter, husbesøk og lignende som er aller viktigst for oss. “

Senterpartiet “i likhet med de fleste andre politiske partiene bruker også sosiale media i vår valgkamp. Det er vanskelig å si noe om hvor stor betydning dette får for valgresultatet, men det er viktig at også de politiske partiene bruker nye arenaer for å skape engasjement og opplyse om sin politikk. Bruk av sosiale medier kan være en god kanal for å nå nye velgergrupper for det enkelte parti.”

SV skriver at “Kommunikasjonsmåter endrer seg stadig, og det er klart at nettsamfunn som du nevner vil være viktige i en valgkamp. Spesielt kan dette være en fin måte å nå unge velgere på. SV har blitt kåret til best på nett, som du kan lese mer om på NRK sine sider, her: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6720659. Jeg legger her også ved en link som viser hvor du kan lese mer om SV i de ulike nettsamfunnene -
http://www.sv.no/Forside/Engasjert/Bli-aktiv-i-SV/SV-pa-nett2/SV-pa-nett.”

Venstre sier at “Sosiale medier kommer til å spille en stor rolle i valget, spessielt hos yngre velgere. De tradisjonelle valgkampsmetodene som stand, TV-debatter, aviser osv. vil nok fortsette å være de viktigste arenaene i Valget.”

Hvordan kan innvandrere bli integrert på en best mulig måte i det norske samfunnet?

Arbeiderpartiet har følgende å si:

En viktig bærebjelke i den norske modellen, er at alle skal med. Derfor må vi bygge ned barrierene for deltakelse. Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonsevne, religion eller seksuell legning. Det betyr at vi må bidra til økt aksept for at folk kan være ulike.

God integrering dreier seg om å skape flest mulig møteplasser på tvers av etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn. Det er et mål at flere med minoritetsbakgrunn deltar aktivt i frivillig arbeid, både barn og voksne. Arbeiderpartiet vil motarbeide et klassedelt samfunn basert på etnisitet,og føre en politikk som sikrer innvandrere og etterkommere av disse de samme muligheter som andre. For oss er det viktig at alle som bor permanent i Norge lærer seg norsk.

KrF ga meg dette svaret hvor de siterte fra sitt eget program:

Vellykket integrering og inkludering bygger på respekt for ulike kulturer og livssyn. Det er behov for en sterkere og mer målrettet integreringspolitikk. Det må i sterkere grad fokuseres på ressursene hos enkeltmenneskene i stedet for å problematisere grupper. Kunnskap og kompetanse hos innvandrere må utnyttes bedre. Et flerkulturelt samfunn er en berikelse. Arbeidet med inkludering av innvandrere må være mer målrettet, og samarbeidet med frivillige organisasjoner må økes.

Frp har som kjent ikke gitt meg noen svar på spørsmålene mine, så jeg velger å sitere første avsnitt av partiprogrammet deres under punktet Asyl- og innvandringspolitikk:

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle borgere i Norge skal oppleve et fritt og åpent samfunn. Likeledes er FrP opptatt av at ingen skal forskjellsbehandles på bakgrunn av hudfarge, religionstilhørighet eller etnisk bakgrunn. For å få dette til er det viktig at innvandrings- og integreringspolitikken fungerer godt. Alle skal ta del i samfunnet, ha like rettigheter og like plikter. FrP mener dagens innvandrings- og integreringspolitikk er naiv og snillistisk. Ved å ta imot flere enn vi klarer å integrere, vil utfordringene vi ser i dag bare forsterkes i årene som kommer. Alt for mange av dem som har fått opphold i Norge, står utenfor arbeids- og boligmarkedet. FrP mener at mye av årsaken skyldes lite vellykket innvandrings- og integreringspolitikk.

SV sa i sitt svar at dette var et stort og viktig tema som berører mange områder, og henviste meg til SVs likestillingsutvalg og hva de skrev om minoriteter og etnisk likestilling. Jeg har valgt å sitere første avsnitt derfra.

Makt og ressurser er ulikt fordelt i samfunnet. Et demokratisk styresett forutsetter deltakelse fra likeverdige samfunnsmedlemmer. Det er en grunnleggende demokratisk oppgave å sikre at alle samfunnsmedlemmer gis samme muligheter og rettigheter. Det er derfor nødvendig å identifisere hindre for deltakelse og finne virkemidler for å sikre like rammevilkår for alle. Undersøkelser og analyser av makt og levekår i Norge viser at etniske minoriteter systematisk kommer dårligere ut enn den norske majoriteten. Dette påvirker ulike etniske gruppers syn på hverandre og seg selv, og dermed kvaliteten på samfunnet som helhet. Det pågår et kontinuerlig politisk arbeid for å kompensere for forskjeller basert på kjønn, funksjonsnivå, seksuell legning og sosial bakgrunn. Av samme grunn er det behov for en egen etnisk likestillingspolitikk.

Høyre sier dette om integrering:

En vellykket integrering forutsetter at mennesker raskest mulig kommer i aktivitet og lærer seg norsk, og ikke noen løsning er bedre enn om innvandrere raskt kommer i arbeid – arbeidsplassen er det beste stedet for å bygge sosial kontakt og å lære norsk. Høyre har derfor foreslått en rekke tiltak for å sikre god norskopplæring og tiltak for å følge opp f.eks i forhold til foreldre som ikke tar sine barns skolegang på alvor.

Venstre har vært flink til å svare kort på alle mine spørsmål, og sier følgende om det å integrere innvandrere i Norge:

Venstre vil ha bedre språkopplæring og vil utvidde informasjonkurset for nyankomne, dette kurset må avsluttes med en eksamen. Det viktigste virkemiddelet for å integrere innvandrere er å få dem inn i utdanningssystemet og inn på jobb markedet.

Rødt skrev dette:

Rødt er for et mer åpent og inkluderende samfunn. Det sentrale for en god integrering er å få flest mulig ut i jobb. Derfor går vi inn for å anonymisere jobbsøknader, slik at fremmedfrykt ikke skal ha innvirkning i ansettelsesprosesser. Vi vil også gi asylsøkere arbeidstillatelse og obligatorisk norskopplæring fra dag én, slik at de får mulighet til å arbeide fram til de eventuelt får opphold. Til sist vil vi få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet ved å fjerne kontantstøtten.

Senterpartiet mener at:

…den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er at folk kommer i jobb. Nøkkelen til arbeid er for mange både utdanning og språkkunnskaper og vi vil derfor legge vekt på god språkopplæring og utdanningstilbud til personer med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Det er viktig at folk kommer i meningsfylt aktivitet raskt. Senterpartiet legger også stor vekt på den betydningen frivillige organisasjoner har for integrering, både for å skape aktivitet og engasjement og for å skape kontakt og bånd mellom nordmenn og innvandrere i lokalsamfunnene.

Hva er deres holdning til EU sitt datalagringsdirektivet?

KrF, Venstre, Rødt, SV, Senterpartiet og Frp er i mot en innføring av EU sitt datalagringsdirektiv. Men bare Rødt, Frp og SV sier de vil bruke veto, også Senterpartiet og Venstre vil bruke reservasjonsretten. 

I en utdypning sier KrF at “at EUs datalagringsdirektiv går for langt i overvåkningen av lovlydige borgere. Datalagringsdirektivet pålegger teleselskaper å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra“.

Rødt sier “Dette er kanskje den mest alvorlige trusselen mot personvernet vi står overfor” og vil legge ned veto mot forslaget (og gjentar dette på Twitter i dag). SV sier også at ”EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører en unødvendig detaljregulering av en rekke
samfunnsområder i Norge, og undergraver viktige virkemidler i nærings–, arbeidslivs– og distriktspolitikk“.

Høyre er sterkt kritisk til datalagringsdirektivet, særlig av personvernhensyn. Og sier “Men vi [Høyre] ser det ikke som aktuelt å sette EØS-avtalen på spill ved å bruke den såkalte “reservasjonsretten” mot direktivet. Det skyldes blant annet at en reservasjon vil møtes med sanksjoner fra EU, og det er uklart hvor omfattende de sanksjonene vil være, kanskje kan de sette hele EØS-avtalen på spill. Hadde Norge vært EU-medlem kunne vi selv ha påvirket dette direktivet, ikke bare forholdt oss til det resultatet som kommer. Etter Høyres mening bør vi legge oss på direktivets minimumsnivå for lagringstid (seks måneder) og ha svært restriktive regler for hvem som kan hente ut informasjon og i hvilke omstendigheter det tillates.”

Arbeiderpartiet har ikke tatt noen stilling til innlemmelse av direktivet ennå, men sier at “Flere departementer arbeider med en gjennomgang av konsekvensene av direktivet. Vi vil se resultatet av dette, og vil ta stilling når eventuell innlemmelse kommer til behandling, og vi har fått all kunnskap og konsekvenser på bordet.”

—
VG kjører en sak i dag der de skriver at det er full splittelse om datalagringsdirektivet. I artikkelen står det at KrF sine representanter på Stortinget ikke vet om de vil bruke veto retten i forbindelse med datalagringsdirektivet. I svaret til meg skriver de at “KrF sier nei til datalagringsdirektivet“. Og jeg lurer da på om de kan si nei til direktivet uten å bruke veto retten?

Også Digi.no har spurt politikerne om dette temaet, det samme gjør Teknisk Ukeblad.

Netthandelen har økt enormt de siste årene og 200-kroners grensa for tollfri privat import har stått uendra i over 30 år, noe som irriterer mange. Hvorfor har ikke denne grensa økt til f.eks 1000 kroner og er det muligheter for at den vil øke i løpet av neste stortingsperiode?

Her svarer Høyre at de har “programfestet at grensen for moms- og tollfritak bør heves fra 200 til 1000 kroner“. Frp har tidligere fremmet forslag i Stortinget om at tollgrensa skal heves fra 200 til 1000 kroner. KrF har foreslått at grensa skal økes til 400 kroner i neste periode. Også Rødt er for at grensa skal heves, men har ikke spesifiert noe beløp og sier samtidig at “Dagens ordning er tungrodd og i overkant byråkratisk“. Venstre hadde en økning grensa i programmet sitt for 2005-09, men har ikke dette for 2009-13 og sier at det ”blir da opp til Stortingsgruppen å finne ut hva Venstre mener om denne saken“.

Senterpartiet mener at en “vesentlig økning av tollgrensa vil kunne utgjøre konkurranseulempe for norske næringsdrivende” og er derfor ikke innstilt å gjøre noen venstlig endringer i dagens beløpet. SV har samme holdning og “vil derfor ikke heve tollgrensa, men heller forenkle prosedyrene slik at det blir enklere å få fortollet varer gjennom Posten“.

Arbeiderpartiet har ingen vedtatt politikk på dette, men sier at “jo lenger et beløp har stått uendret, jo større mulighet er det selvsagt for at grensen vil økes.”

—
Jeg ser at Klikk.no kjører en liknende sak i dag.

Tall fra Finansdepartementet viser at personer med en inntekt på 200.000 får ca. 2000 kr i skattelette, de som tjener rundt en million (slik som statsrådene) får rundt 7000 kroner, mens lærer og sykepleiere som tjener mellom 300-400.000 og bare får en skarve 100-lapp i lette.

Susanne Mathisen som jobber i Ragnas Hage sier at dette bare blir en knapp tier i måneden og hennes kollega, Thor Ingar Sukke, følger opp med “Jeg har ikke merket noe til det, snarere tvert imot“. Heller ikke jeg har merket noe til dette, da jeg er kollega til disse to.

Jeg så at @Regjering på Twitter rask kommenterte at dette var feil. Både SV og Arbeiderpartiet har re-twitret dette. Og i linken Regjeringa oppga sier det blant annet:

TV2 prøver å skape et inntrykk av at de som tjener mest har fått store skatteletter under denne Regjeringen. Det er feil. Selvsagt vil det være mulig å finne enkelteksempler på skatteytere som bryter med hovedbildet, men det rokker ikke ved at hovedprofilen i Regjeringens skattepolitikk er mer rettferdig fordeling.

Men dette er vel neppe siste ordet vi hører i denne saken. Kristin Halvorsen var raskt ut på Twitter og skrev blant annet følgende: “Når H og FrP vil fjerne formueskatten i tillegg, blir skattelettelsene til dem på toppen enda høyere. Vi har strammet inn i sum på toppen.”

Per Kristian Foss i høyre kommenterte følgende til VG:

SV drev med falsk propaganda i 2005-valget. Problemet var at de ønsket å øke skatteinntektene med åtte milliarder i 2005, men det finnes ikke nok rikinger i Norge til å gjøre dette på den måten de vil.

[...]

Hun har blitt tatt med buksene nede. Møtet med virkeligheten er alltid hard.

Fikk du ikke med deg nyhetsinnslaget, kan du se det på TV2 Nyhetene.

Når blir mullah Krekar sendt ut av Norge?

Arbeiderpartiet sier at de “arbeider for at Mulla Krekar skal returneres til Irak så snart det er mulig. I lys av våre internasjonale forpliktelser er det ikke er mulig å returnere Krekar til Irak i dag. Ingen europeiske land har åpnet for retur til Irak av personer som settes i forbindelse med terror. Vi kan ikke si at vi mener alvor om menneskerettighetene til vanlig, men så gjøre unntak for Krekar. Det er ikke troverdig.”

For Høyre svarte Erna Solberg meg at “Om det er opp til meg, skal det skje så fort som overhodet mulig! Dette var et spørsmål som kom på dagsorden allerede da jeg var kommunalminister. Det hele strander på internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av. Jeg er svært opptatt av at Norge skal forbli et rettssamfunn hvor lover og regler blir respektert, og det selv om jeg sterkt misliker resultatet i denne enkeltsaken.”

KrF sier at de “kan ikke tidfeste når mullah Krekar blir sendt ut av landet, da dette må skje i overnstemmelse med internasjonale avtaler og regler.”

Rødt sier at “Mullah Krekar kan ikke kastes ut av Norge før det garanteres for hans liv og sikkerhet. En av de største utfordringene i et liberalt demokrati er at alle skal ha like rettigheter, uansett hvem de er og hva slags forkastelige meninger de måtte ha.”

Senterpartiet er “tydelige på at Krekar skal ut av landet så raskt som mulig. Regjeringen ved Utenriksdepartementet jobber aktivt for å få på plass de forsikringer fra irakiske myndigheter som Norge ut fra våre internasjonale forpliktelser er avhengig av før Krekar kan sendes dit.”

SV sa at “Norge er tilsluttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og er forpliktet til å overholde sine internasjonale avtaler. Norske myndigheter arbeider med denne saken, med basis i våre internasjonale forpliktelser.” Og de siterte videre fra partiprogrammet sitt “Å søke asyl er en menneskerett. SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl. Et minstemål er at anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) følges. Norske myndigheter har ansvar for å bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag tilbake til hjemlandet. SV støtter rask tilbakesending av de som får avslag. SV støtter også tiltak som kan begrense at mennesker uten krav på beskyttelse kommer til Norge for å søke asyl.”

Venstre mener at “Norge må forholde seg til internasjonale avtaler og vil ikke sende Krekar ut av Norge før han kan vende tilbake til Irak uten fare for å bli henrettet og/eller torturert. Men han skal ut så fort det er mulig.”

Øyvind Vaksdal i Frp skriver på deres hjemmeside at “Det er skremmende at det må en utenlandsk TV-stasjon til for å få fart på sakene. Fremskrittspartiet ser svært alvorlig på at regjeringen i Norge ikke har klart å få til noe i denne saken.  Høyesterettdommen mot Krekar 8. november 2007 slår fast at mullahen er en fare for rikets sikkerhet. Det er meget alvorlig at regjeringen setter interessene og sikkerheten til terroristen Krekar høyere enn sikkerheten til norske borgere.” Siv Jensen sier at “Er det opp til meg er Krekar satt bak lås og slå etter få dager dersom vi kommer i regjering“.

Hva tenker dere om at private skal få drive med overvåking av ulovlig filnedlasting?

Venstre sier at “Sivile aktører skal ikke drive med overvåking av ulovlig filnedlasting. Det er statens oppgave å ta de som bryter loven. Internett skal ikke overvåkes“. De nevner også at de er for fri fildeling [uten å spesifisere dette nærmere]. Frp mener at overvåkingen er en jobb for politimyndighetene. Det samme sier Senterpartiet og de “mener Datatilsynet ikke skal forlenge advokatfirmaet Simonsens konsesjon til overvåking av norske fildelere“. Høyre “legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder“.

Rødt er “skeptiske til dette, siden det medfører alvorlige betenkinger i forhold til personvern. På generelt grunnlag er vi opptatt av å ikke kriminalisere fildeling ytterligere, men å innføre offentlige kompensasjonsordninger som sikrer opphavspersonene inntekter.”

Arbeiderpartiet sier at de er svært skeptiske til at private skal drive med overvåking. Samtidig sier de at “Det er nødvendig at rettighetshavere har muligheten til å forfølge brudd på åndsverkloven. Dersom folk skal kunne stoppe at deres åndsverk blir spredt i store mengder uten at de får betalt for det, er de avhengige av å kunne dokumentere det. Det gjelder enten politiet får en anmeldelse og skal etterforske saken eller at man skal foreta seg noe sivilrettslig. Det er denne dokumentasjonen på at noe ulovlig skjer som rettighetshaverne, representert ved Simonsen, nå har hatt konsesjon til å samle inn.”

SV “stiller seg svært kritisk til privat overvåking av fildelere. Digitalisering av åndsverk er viktig for å sikre verkenes tilgjengelighet, og for å bevare verkene for ettertiden. SV vil øke bevilgningene til digitalisering av åndsverk på kulturfeltet. SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.”

KrF har ennå ikke tatt stilling til dette, men skal visst nok behandle spørsmålet snar.

Hvordan ser dere på oljeboring i Lofoten og Vesterålen?

Det er forholdsvis stor enighet blant de fleste partiene at Lofoten og Vesterålen bør forbli urberørt. Dette gjelder KrF, Rødt, Senterpartiet (i alle fall ikke i kommende stortingsperiode), SV og Venstre.

SV sier at de vil gi området varig vern mot oljeboring og at de heller ønsker “å satse på fornybar energi og å utvikle
det lokale næringslivet knyttet til fiskeri og reiseliv, i stedet for oljeboring“. Rødt mener også at det er “farlig for klima og fordi det truer arbeidsplasser i området gjennom å være en risiko for Lofot-fisket“.

Høyre vil gjerne åpne for oljeboring og sier at “Norge har hatt stor petroleumsaktivitet til havs i snart 40 år, og det har ikke gitt noen alvorlige miljøulykker så langt. Faktisk kan økt aktivitet utenfor Nord-Norge sikre en sterkere oljevernberedskap enn før, noe som også vil være nyttig i forhold til den store skipstrafikken som går nedover hele norskekysten“. I tillegg nevner de at Norge vil få økte intekter og at det vil gi ny aktivitet og nye arbeidsplasser i Nord-Norge.

Frp vil “tilrettelegge for økt oljeleting ved utdeling av tillatelser til leteboring og produksjon i nye områder” og “vil sørge for at oljeproduksjon i nye områder kommer i gang før produksjonen av olje i Nordsjøen nærmer seg slutten” (tatt fra programmet til Frp).

Arbeiderpartiet “vil ta stilling til leteboring i disse områdene ved behandling av forvaltningsplanen i 2010” og vil basere sin beslutning ”på føre-var-prinsippet og på ny kunnskap, og hvorvidt utvinning kan skje på en forsvarlig måte for miljø og fiskeriressurser, og med lokale ringvirkninger“.

—
Hvis du vil følge hva jeg skriver om valg, så bokmerk Valg09-taggen min.

Det er mange som mener at TV-lisensen hører historien til, hvor står dere?

Det er tre partier som vil fjerne lisensordningen, nemlig Høyre, Frp og Venstre. Høyre har programfestet å avskaffe TV-lisensen og vil at NRK sin allmennkringkasterrolle skal finansieres over statsbudsjettet. Frps nestleder Per Sandberg uttalte i går at de vil fjerne NRK-lisensen og at NRK på sikt skal privatiseres og finansieres av reklame.

Venstre vil bevare NRK som en sterk, reklamefri allmennkringkaster. De mener samtidig at dagens lisensfinansiering er foreldet og vil utrede alternative finansieringsordninger av NRK slik at de også i framtiden kan ivareta sin rolle som allmennkringaster.

KrF, Rødt, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet vil beholde lisensordningen slik den er i dag samt å styrke NRK som allmennkringaster. AP legger også til at “Viktige diskusjoner om store og små samfunnsspørsmål foregår i mediene hver dag. Det stiller store krav til mangfold, åpenhet, integritet, kunnskap og profesjonalitet. Derfor er det et viktig demokratikrav å ivareta et mangfold av verdisyn og eierskap i mediene.”

I disse dager forventer Helsedirektoratet at svineinfluensaen, eller H1N1, skal ta seg litt opp igjen nå som skolen starter. Og millioner blir brukt i en ny opplysningskampanje.

Nå viser det seg at Tamiflu kan gi barn mareritt. Og britiske myndigheter frykter at en vaksine mot svineinfluensa kan gi folk nervesykdommen Guillain-Barrés syndrom.

For første gang har helsemyndighetene hentet ut 6000 pakker av influensamedisinen Relenza som egner seg spesielt for gravide.

Det er vel lenge siden at folk gikk lei av alt som hadde med svineinfluensaen å gjøre. Og folk møtes med desinfiserende middler nærmest hvor som helst nå. Et godt råd er å vaske hender og ikke nyse på andre. Da er mye gjort for å hindre smitte.

Siste tall fra Verdenshelsorganisasjon WHO viser at 1462 har dødd som følge av svineinfluensaen. Dette er ikke et stort tall i det hele tatt. Som en liten sammenlikning og til ettertanke, så dør det hver dag 4000 barn av diaré. Dette kunne vært unngått om alle hadde tilgang til rent vann.

Det første spørsmålet i serien er Hva vil dere gjøre med kontantstøtten? 

SV, Rødt og Arbeiderpartiet er jo i utgangspunktet mot kontantstøtten og vil derfor på sikt få denne fjernet. Kontanstøtten blei innført av Kjell Magne Bondevik sin første regjering i 1998. Ap sier at kontantstøtten bør avvikles gradvis når full barnehagedekning er oppnådd og alternative løsninger er på plass.

Rødt vil også senke maksprisen på barnehageplasser. De mener at “den [kontantstøtten] bidrar til å holde kvinner generelt, og innvandrerkvinner spesielt, utenfor arbeidslivet“. SV sier at det er kvinner som i hovedsak mottar kontanstøtten.

Ikke uventet vil KrF styrke kontantstøtten slik at småbarnsfamilier for et reelt valg. På sikt mener de at støtten må utgjøre 50% av det offentliges utgifter til en barnehageplass. De mener også at menn må stimuleres til å benytte ordningen. Venstre vil også opprettholde støtten og ser det som hensiktsmessig å samordne ytelsen med barnetrygden.

Senterpartiet “vil videreutvikle kontantstøtteordningen ved å målrette den mot familier der en av foreldrene er hjemme med barn under to år“. Høyre vil fortsatt sikre foreldrene valgfriheten og vil derfor videreføre kontantstøtten. FrP vil også øke barnetrygden i tillegg til å styrke kontantstøtten samt at de vil ha fradrag for alle med reelle utgifter til barnepass

Vil derfor sende en stor takk til Anders Bergsaker (politiskrådgiver, Venstre), Ingvild Ofte Arntsen (politisk rådgiver, KrF), Karoline Bjerkeset (valgkamprådgiver, Senterpartiet), AP sin Valgkampsentralen, Mímir Kristjánsson (valgkampsekretær, Rødt), SVs Svartjeneste og Julie Voldberg (stabssjef, Erna Solberg).

Under ser du alle spørsmålene jeg stilte. Etter hvert som blogginnleggene publiseres, får spørsmålene lenker som går til sine blogginnlegg samt at nyeste innlegg blir uthetevet. Du se alt jeg skriver om valget ved å følge merkelappen Valg09, eller du kan følge meg på Twitter. Her vil jeg poste lenker til nye innlegg om valget samt mye annet også.

Dette skal partiene svare på:

Hva vil dere gjøre med kontantstøtten?

Det er mange som mener at TV-lisensen hører historien til, hvor står dere?

Hvordan ser dere på oljeboring i Lofoten og Vesterålen?

Hva tenker dere om at private skal få drive med overvåking av ulovlig filnedlasting?

Når blir mullah Krekar sendt ut av Norge?

Netthandelen har økt enormt de siste årene og 200-kroners grensa for tollfri privat import har stått uendra i over 30 år, noe som irriterer mange. Hvorfor har ikke denne grensa økt til f.eks 1000 kroner og er det muligheter for at den vil øke i løpet av neste stortingsperiode?

Hva er deres holdning til EU sitt datalagringsdirektivet?

Hvordan kan innvandrere bli integrert på en best mulig måte i det norske samfunnet?

Hvor viktig er sosiale medier som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube i forhold til det kommende valget?

Selv om det å slukke lyset en time i kveld fra 20.30 til 21.30 vil redde miljøet, så er det en symbolsk handling og til ettertanke.

Norge er med i Earth Hour (arragenert av WWF)for første gang, og jeg skal støtte opp om det. Flere norske kommuner støtter opp om markeringen, deriblandt min hjemkommune Risør. En oversikt over ulike arrangement kan du se på Dagbladet.

Her er et sitat fra earthhour.org som for aksjonen:

Det som begynte som en kampanje for å få innbyggerne i Sydney til å skru av lyset, er nå i ferd med å bli verdens største klimakampanje. Den 28. mars kl. 20.30 skrur verden av lyset i én time – Earth Hour. Målet er at en milliard mennesker skal engasjere seg og vise at det finnes en vilje til å redusere klimagassutslippene.

Det hele begynte i Sydney i 2007 med over 2,2 millioner deltakende husstander og bedrifter. Bare ett år senere hadde engasjementet spredd seg til 35 land og 50 millioner mennesker. Kjente landemerker som Golden Gate Bridge i San Francisco, Colosseum i Roma og Coca Colas billboard på Times Square ble mørklagt og fungerte som symboler på at verden står sammen i kampen mot global oppvarming.

[Oppdatering] Jeg var litt spendt på om det kunne registreses at vi slo av lysa i går. I følge VG.no gikk stømforbruket ned med 300 millioner watt. Dette tilsvarer 5 millioner 60 watts lyspærer eller ca. 10% av Oslos strømforbruk. Kanskje ikke så mye, men det var jo tross alt bare lys som blei slått av.

Hvorfor har jeg de siste 2 1/2 timene satt og sett på at Barack Hussein Obama er blitt innsatt som president i USA? Vel, jeg har muligheten til det. NRK2 dekket alt sammen. Hadde jeg svitsja videre, hadde det vært Obama der også og annenhver nettside har streamet innsettelsen direkte. Det er umulig uansett hvor du snur og vender og ikke få det med seg.

Den viktigste grunnen er vel at dette er en historisk hendelse, Barack Obama er USAs første svarte (afro-amerikanske) president. USA er dessuten verdens mektigste land og presidenten her vil ha mye å se for hva som skjer i resten av verden.

Obama var en stor favoritt fra starten av valgkampen og han vant ganske klart. Han står ovenfor mange store utfordringer og har nok en del å rydde opp etter George Bush. Jeg tror og håper at Obama blir en mye bedre president enn det Bush var.

Sitat fra VG.no:

CNN sine eksperter mener Obama i sin tale viste at han tar tydelig avstand fra den politikken som har blitt ført fra USA de siste årene. Han fikk jevnlig stor applaus, mens innimellom var det helt stille ved The Mall i Washington der flere millioner er samlet. På TV-bildene kunne man se folk gråte.

Hele Obamas tale kan leses her (på engelsk). Her er et par sitater tatt fra Dagbladet.no:

USA er et land i krise, men har også valgt håpet fremfor frykten.

Den tiden da vi sto stille, den tiden da vi beskyttet særinteresser og utsatte ubehagelige beslutninger. Den tiden er over, sa Obama, med et lite spark til president Bush.

Fra i dag må løfte oss selv opp. Børste av støvet å begynne arbeidet med å gjenoppbygge Amerika.

Så er det bare å ønske Barack Obama med sine fire år som president med de utfrodringer det måtte medføre.