Det er en enkelte ting man skal være svært forsiktig å røre, nemlig alt som har med med folks sikkerhet å gjøre. Jeg tenker da på politi, brannvesen og sykehus.
Politimester Kirsten Lindeberg overleverte denne uken rapporten “Prosjekt Agder” til ordførerne på Agder. Den går i korte trekk ut på at Agder deles inn i tre regioner med den konsekvens at politistasjonen i Risør legges ned og flyttes til Tvedestrand. Ordfører Knut Henning Thygesen kaller dette for et ransforsøk og han er fortvilt på innbyggernes vegne.
Et alternativ 2 er at Gjerstad lennsmannskontor blir en del av Risør politistasjon. Beliggenheten kan være Vinterkjær. Thygesen inviterte de fire stortingsrepresentantene fra Aust-Agder til et møte fredag 12. mars og fikk stor forståelse av dem. Svein Harberg (H) sa følgende:
Jeg reagerte på spredningen av nye politikontorer på Agder. Og jeg har stor forståelse for at dere i østregionen reagerer. Jeg synes innspillet om en stasjon langs E18 er godt.
Høringen for forslaget vil være i perioden april – juni.
Jeg mener det ville være ufornuftig å fjerne politistasjonen fra Risør. Nå er kanskje ikke avstanden fra Tvedestrand så stor, men skulle det skje noe teller hvert minutt. Dessuten tror jeg folk i Risør vil føle seg litt mindre trygge og at det kan bli fritt fram for kjeltringer som vil drive på med sitt. En slik følelse blant innbyggerne skal man ikke tulle med. Derfor håper at forslaget om nedleggelse skrinlegges.
Endelig er høringsnotatet om Datalagringsdirektivet sendt ut på høring. Det skal bli spennende å se hvilke tilbakemeldinger som kommer fra denne høringa. Høringsfristen er satt til 12. april.
Det er flott å høre statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud si: “Gjennom høringen ønsker vi å åpne for en bred diskusjon, og deretter vil regjeringen ta endelig stilling til saken” når man vet at alle partiene på Stortinget er mot innføringen av direktivet, med unntak av Arbeiderpartiet som er for og Høyre som ikke helt har bestemt seg ennå, men som er veldig skeptisk. Også alle ungdomspartieneer mot direktivet.
Jeg har som et lite mål å få lest høringsnotatet, men siden det er på 60 sider tar det nok litt tid å få lest igjennom alt før jeg får blogget om det.
Av og til oppstår det en del snåle problemstillinger. Den siste i rekken er om man skal si ToTusenOgTi eller TjueTi (har bevisst valgt å skrive med store bokstaver for å skille enkelt sifferne).
Tidsperioden 2000-2099 kaller vi totusentallet (eller 2000-tallet, også kalt det 21. århundret). Det blir parallelt med at vi sier tusentallet om århundret fra år 1000 og utover, som i setningen «kristendommen ble innført på tusentallet».
Nå er tror jeg ikke det blir noe problem om man sier det ene eller andre. Og jeg vet ikke helt om man trenger å henge seg opp i slike detaljer heller. Dette er vel noe som går seg til etter hvert. Jeg husker da jeg var liten, vi snakker om slutten på 80-tallet, da tenkte jeg fælt på hva jeg skulle si når vi kom til 2000. Skulle vi si 00 eller 2000? Men det gikk greit det også. Foreløpig tror jeg at jeg har en blanding av de to alternativene, men heller nok mest over mot ToTusenOgTi uten å ha tatt noen endelig stilling til mitt valg.
Det er i alle fall flott å se at gjengen på Twitter tar fatt i denne problemstillinga. Ta gjerne en titt på både #Tjueti og #Totusenogti.
Både NRK og statsminister Jens Stoltenberg har fulgt Språkrådets anbefalinger, så gjenstår det å se om Kong Harald gjør det samme i sin nyttårstale.
Det er trolig flere ting jeg kunne tatt tak i av utalelser fra Helga Pedersen (Ap-nestleder og parlamentarisk leder) om datalagringsdirektivet, men konsentrer meg denne gangen om en setning hun skriver på Arbeiderpartisets sider og som hun også har uttalt i andre medier.
Helga Pedersensier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.
Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?
I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.
Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.
Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:
Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.
Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:
Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.
I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.
Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.
Helga Pedersenhar også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.
Det var med stor spenning jeg møtte opp på Fritt Ord sine lokaler her i Oslo i ettermiddag/kveld. Anledningen var selvfølgelig opprettelsen av kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. Hyggelig å hilse og snakke med folk man bare har et forhold til på nett.
Det var stor oppslutning om møtet. Salen var full, og hvis jeg klarte å registrere riktig, tror jeg det blei et par hundre nye medlemmer i løpet av stiftelsesmøtet. Har du ikke sluttet deg til kampanjen ennå, kan du gjøre det på stoppdld.no.
Jon Wessel-Aas (styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling) hadde innledning. Bård Vegar Solhjell (SV) var første politiker ut, deretter var det Per Sandberg (Frp), Knut Arild Hareide (KrF), Jenny Klinge (SP) , Michael Tetzschner (H), Bjørnar Moxnes (R), Trine Skei Grande (V). Ingen fra Arbeiderpartiet stilte, skuffende. Joachim Hammerlin (forfatter av ”Terrorindustrien”) avrundet og satte ting i et større perspektiv. Se referat fra livebloggina her.
Etter en liten pause var det tid for å vedta vedtektene til organisasjonen. Målet med disse er at de skal være enkle og presise slik at de kan favne et vidt spekter av folk. Lars-Henrik Parup Michelsen blei valgt til leder, mens Heidi Nordby Lunde og Ida Jackson blei nestleder. Resten av styret er listet opp i pressemeldingen.
Det var et hyggelig og flott møte. Bra at så mange hadde mulighet til å møte opp. I løpet av kvelden passerte Stopp Datalagringsdirektivet 3000 tilsluttede. Dette er over 400 nye i løpet av noen få kveldstimer. Veldig bra.
Både i sommer og nå i høst har det vært bloggstafett mot datalagringsdirektivet. Og snart skjer det ennå mer. Tirsdag 3. november er det stiftelsesmøte for kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. På sin hjemmeside sier de følgende om kampanjen:
Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
Stiftelsesmøte vil foregå i Fritt Ord sine lokaler i Uranienborgveien 2, tirsdag 3. november 18.00-20.00. Grunnet stor pågang, må man nå melde seg på dette møtet. Innledning skjer ved Jon Wessel-Aas (NRKs advokat) med temaet “Hvorfor er DLD problematisk?“. Deretter er det politiske appeller med:
Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
Bjørnar Moxnes, Rødt Oslo
Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
Det var mange som var svært spendt da Torbjørn Jagland kom ut døra på Nobelinstituttet klokka 11.00 i formiddag. Og det var nok mange som blei litt overrasket da han leste opp navnet til Barack Obama (se begrunnelsen under).
Det vil i etterkant alltid være litt diskusjon om det er den rette personen som har fått Nobels fredspris. Og om det hadde vært en av de andre kandidatene som hadde vunnet, ville det også blitt diskusjon.
Det spesielle med Obama er at han ennå ikke har vært president i USA et år en gang. Men han har sagt mye bra og hatt en helt annen dialog med omverden enn det hans forgjenger George Bush hadde. Men om det er nok til å få en fredspris for gjenstår jo egentlig å se. Det virker i alle fall som at komitéen vil være med på å støtte det Obama har startet, og det vil nok legge et større press på Barack Obama, i alle fall fra oss i Europa.
Det er mange kvinner og menn som har bidratt til fredsarbeidet det siste året som hadde fortjent anerkjennelse for sitt arbeidet. I stedet velger Nobelkomiteen å gi prisen til Obama for hans gode intensjoner. Det blir feil.
En ting er sikkert, at når Obama kommer til Oslo i desember, blir det store sikkerhetsoppbud og kaos.
Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.
Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan spille. Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter. Visjonen om en verden uten atomvåpen har på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. Gjennom Obamas initiativ spiller USA nå en mer konstruktiv rolle i å møte de store klimautfordringene verden står overfor. Demokrati og menneskerettigheter skal styrkes.
Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av størstedelen av jordens befolkning.
Gjennom 108 år har Den Norske Nobelkomite prøvd å stimulere nettopp den internasjonale politikk og de holdninger som Obama nå er den ledende talsmann for i verden. Komiteen vil slutte seg til Obamas appell om at “Now is the time for all of us to take our share of responsibility for a global response to global challenges.”
