Endelig er høringsnotatet om Datalagringsdirektivet sendt ut på høring. Det skal bli spennende å se hvilke tilbakemeldinger som kommer fra denne høringa. Høringsfristen er satt til 12. april.
Det er flott å høre statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud si: “Gjennom høringen ønsker vi å åpne for en bred diskusjon, og deretter vil regjeringen ta endelig stilling til saken” når man vet at alle partiene på Stortinget er mot innføringen av direktivet, med unntak av Arbeiderpartiet som er for og Høyre som ikke helt har bestemt seg ennå, men som er veldig skeptisk. Også alle ungdomspartieneer mot direktivet.
Jeg har som et lite mål å få lest høringsnotatet, men siden det er på 60 sider tar det nok litt tid å få lest igjennom alt før jeg får blogget om det.
Det er trolig flere ting jeg kunne tatt tak i av utalelser fra Helga Pedersen (Ap-nestleder og parlamentarisk leder) om datalagringsdirektivet, men konsentrer meg denne gangen om en setning hun skriver på Arbeiderpartisets sider og som hun også har uttalt i andre medier.
Helga Pedersensier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.
Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?
I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.
Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.
Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:
Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.
Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:
Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.
I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.
Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.
Helga Pedersenhar også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.
Det var med stor spenning jeg møtte opp på Fritt Ord sine lokaler her i Oslo i ettermiddag/kveld. Anledningen var selvfølgelig opprettelsen av kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. Hyggelig å hilse og snakke med folk man bare har et forhold til på nett.
Det var stor oppslutning om møtet. Salen var full, og hvis jeg klarte å registrere riktig, tror jeg det blei et par hundre nye medlemmer i løpet av stiftelsesmøtet. Har du ikke sluttet deg til kampanjen ennå, kan du gjøre det på stoppdld.no.
Jon Wessel-Aas (styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling) hadde innledning. Bård Vegar Solhjell (SV) var første politiker ut, deretter var det Per Sandberg (Frp), Knut Arild Hareide (KrF), Jenny Klinge (SP) , Michael Tetzschner (H), Bjørnar Moxnes (R), Trine Skei Grande (V). Ingen fra Arbeiderpartiet stilte, skuffende. Joachim Hammerlin (forfatter av ”Terrorindustrien”) avrundet og satte ting i et større perspektiv. Se referat fra livebloggina her.
Etter en liten pause var det tid for å vedta vedtektene til organisasjonen. Målet med disse er at de skal være enkle og presise slik at de kan favne et vidt spekter av folk. Lars-Henrik Parup Michelsen blei valgt til leder, mens Heidi Nordby Lunde og Ida Jackson blei nestleder. Resten av styret er listet opp i pressemeldingen.
Det var et hyggelig og flott møte. Bra at så mange hadde mulighet til å møte opp. I løpet av kvelden passerte Stopp Datalagringsdirektivet 3000 tilsluttede. Dette er over 400 nye i løpet av noen få kveldstimer. Veldig bra.
Både i sommer og nå i høst har det vært bloggstafett mot datalagringsdirektivet. Og snart skjer det ennå mer. Tirsdag 3. november er det stiftelsesmøte for kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. På sin hjemmeside sier de følgende om kampanjen:
Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
Stiftelsesmøte vil foregå i Fritt Ord sine lokaler i Uranienborgveien 2, tirsdag 3. november 18.00-20.00. Grunnet stor pågang, må man nå melde seg på dette møtet. Innledning skjer ved Jon Wessel-Aas (NRKs advokat) med temaet “Hvorfor er DLD problematisk?“. Deretter er det politiske appeller med:
Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
Bjørnar Moxnes, Rødt Oslo
Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
Det var mange som var svært spendt da Torbjørn Jagland kom ut døra på Nobelinstituttet klokka 11.00 i formiddag. Og det var nok mange som blei litt overrasket da han leste opp navnet til Barack Obama (se begrunnelsen under).
Det vil i etterkant alltid være litt diskusjon om det er den rette personen som har fått Nobels fredspris. Og om det hadde vært en av de andre kandidatene som hadde vunnet, ville det også blitt diskusjon.
Det spesielle med Obama er at han ennå ikke har vært president i USA et år en gang. Men han har sagt mye bra og hatt en helt annen dialog med omverden enn det hans forgjenger George Bush hadde. Men om det er nok til å få en fredspris for gjenstår jo egentlig å se. Det virker i alle fall som at komitéen vil være med på å støtte det Obama har startet, og det vil nok legge et større press på Barack Obama, i alle fall fra oss i Europa.
Det er mange kvinner og menn som har bidratt til fredsarbeidet det siste året som hadde fortjent anerkjennelse for sitt arbeidet. I stedet velger Nobelkomiteen å gi prisen til Obama for hans gode intensjoner. Det blir feil.
En ting er sikkert, at når Obama kommer til Oslo i desember, blir det store sikkerhetsoppbud og kaos.
Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.
Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan spille. Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter. Visjonen om en verden uten atomvåpen har på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. Gjennom Obamas initiativ spiller USA nå en mer konstruktiv rolle i å møte de store klimautfordringene verden står overfor. Demokrati og menneskerettigheter skal styrkes.
Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av størstedelen av jordens befolkning.
Gjennom 108 år har Den Norske Nobelkomite prøvd å stimulere nettopp den internasjonale politikk og de holdninger som Obama nå er den ledende talsmann for i verden. Komiteen vil slutte seg til Obamas appell om at “Now is the time for all of us to take our share of responsibility for a global response to global challenges.”
Da er valget over og de fleste stemmene er talt opp, 99,9%. Resultatet viser som i bildet under (skjermbilde tatt fra NRK) at de rød-grønne får 86 mandater, mens de borgerlige får 83. Dermed forsetter Jens Stoltenberg som statsminister. Resultatet viser at Arbeiderpariet for 3 nye i Stortinget, det samme får Frp. SV minster 4 og KrF går ned med et mandat. Høyre gjør det veldig bra og får hele 7 nye personer på Stortinget, mens Venstre gjør det svært dårlig og mister hele 8 mandater.
Med et nytt valg, kommer det også nye folk inn i Stortinget. Akkurat på det tidspunktet man er blitt vant til de som har vært der, må man lære seg mange nye navn (som vi trenger en Stortingsperiode på å huske). Yngste mann/kvinne på Stortinget blir Mette Hanekamhaug (22) fra Frp. Snittalderen blir 46,2 år og det skiller 43 år mellom de to eldste, Svein Flåtten (H) fra Sandefjord og Lars Myraune (H), og yngste på Stortinget.
Mens nye kommer, må andre gå. Den største exiten er vel kanskje Lars Sponheim. Venstre gjorde et katastrofevalg og Sponheim har tatt konsekvensen av det og vil gå av. Men marginene er ikke så store. Hadde Venstre fått 0,2% fler stemmer, ville det blitt et borgerlig flertall. Frp har fått litt kritikk på måten de kommentere dette på.
Når det er valg i andre land, er det alltid snakk om at det er sendt valgobservatører dit. Og jeg har lurt litt på om det kommer observartører til Norge for å se at alt går riktig for seg, og det gjør det. Observatørene har hatt litt småting å peke på, som at valgurner ikke har vært forseglet og at det har vært misforhold med antall stemmesedler. 10 bortkomne stemmesedler fra kommunevalget i 2007 blei funnet i Oppegård, om disse hadde utslag på det valgresultatet vet jeg ikke.
Selv om det var de rød-grønne som vant, var det flest som stemte på de borgerlige. De fikk 49.070 fler stemmer enn de rød-grønne. Det er valgordningen vi har i Norge som gjør det slik. En stemme i Finnmark teller mer enn en i Oslo, utgjevningsmandater osv. Men det er et politisk kompromiss i Stortinget fra 2001 som ga oss valgordningen vi har i dag.
I tillegg til Stortingsvalg, har det også vært et Sametingsvalg. Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ser ut til å få 28% av stemmene. Frp er ikke særlig glad i Sametinget, og vil legge det ned. Det har også vært kirkevalg, hvor det ser ut til at 1 av 6 har stemt (Vårt Land har mer om det). Men resultatet av dette kommer ikke før om 10 dager.
Valgresultatet vil også ha invirkning på hvem som kommer med i Regjeringen. Og det er klart at det blir noen som må ut, andre inn og kanskje noen interne omrokeringer også. Så vil de neste ukene vise hvordan sammensetningen blir og planen for den nye Soria Moria 2.
Det telles og det telles. Og nye tall kommer stadig inn. Slik det er nå, både hos NRK og TV2, er det røg-grønt flertall med 87 mot 82 mandater på borrgelig side. Men det kan jo skifte litt etter som fler stemmer kommer inn.
Et veldig spennende og gjevnt valg. Og ingenting er endelig ennå. Slik det er nå, ser det ut til at Venstre har gjort det ekstremt dårlig, og mister hele 8 mandater. Og mulighetene for at Sponheim forsvinner fra Stortinget er veldig stor, noe Carl I. Hagen tydeligvis er veldig fornøyd med. Lars Sponheim tar konsekvensene av det dårlige valget og sa dette til VG.no: “Skulle jeg falle ut av Stortinget, går jeg av ved første anledning til våren” og han nevnte også at “Med disse resultatene har jeg ikke noe i politikken å gjøre“.
