Jeg synes The Simpsons er en strålende flott TV-serie. I en av de nyeste epsiodene – 21.20: To Surveil, with Love – blir temaet overvåking og personvern tatt opp som en av historiene i episoden.

Det er vel kanskje å dra det litt langt, men jeg skal prøve å sette denne episoden inn i debatten vi har her i Norge omkring Datalagringsdirektivet.

Burns som driver atomkraftverket i Springfield har litt plutoniumsrester til overs som han ikke får deponert. Løsning blir selvfølgelig å plasere plutoniumsstaven i baggen til Homer Simpson. Denne glemmer han igjen på et spisested. Og bagger som står alene, må tilintetgjøres. Det  at innholdet var plutonium  sees selvfølgelig på som en terrorhandling.

En ekspert fra England blir hentet inn og det blir holdt en allmannamøte omkring hendelsen og hva som skal gjøres. Og for meg virker det som om at det allerede før dette møte er bestemt at en massiv overvåking er det som skal til. Det blir også bestemt at det blir full kameraovervåking i hele Springfield. Lisa Simpson er den eneste kritiske røsten i forsamlingen og spørr:

How many personal freedoms are we willing to give up in the name of security?

Overvåkingsutstyret i Springfield installeres av sikkerhetsselskapet med det treffende navnet Orwell Security. På politiets ovrvåkingssentral jobber blant annet Ned Flanders med å holde et øye på monitorene og har muligheter til å komunnisere direkte med dem som er på skjermen. Som en god kristen slår han ikke bare ned på lovbrudd, men opptrer også som en moralsk vokter.

Innbyggerne misliker det å til en hver tid bli overvåket. Ved en tilfeldighet finner Bart Simpson ut at det er en blindsone i hagen til familien Simpsons som ikke dekkes av noen kameraer. Dette blir et yndet sted for innbyggerne til å utfolde seg uten å bli overvåket.

Det hele ender med at alle kameraene ødelegges.

Så hva har episoden To Surveil, with Love med Datalagringsdirektivet i Norge å gjør? Jeg ser det slik at den er kritisk til hensikten med å innføre overvåking og hva denne overvåkingen kan brukes til. Dessuten kan den nok også være et lite spark til de amerikanske myndighetene som har innført mange sikkerhetstiltak i terroren sitt navn.

Homer Simpson og noen andre på Moe’s bar blir tatt for ulovlig gambling og en av dem spør: “Ble ikke kameraene installert for at terrorister ikke skal sprenge Amerika i fillebiter?” Her ligger også noe av min bekymring i forhold til en innføring av Datalagringsdirektivet. Å lagre mange opplysninger for en hensikt kan fort utvides til å gjelde andre ting. Å lagre sporingsdata fra mobiltelefonen som de aller fleste alltid har på og som brukes flittig, vil jeg kalle et kraftig overtramp på friheten vår.

Selv om The Simpsons ‘bare’ er en tegnefilmserie har den noen gode punkter. All overvåking trenger nødvendigvis ikke være av det gode og det er dessuten  mulig å unngå overvåking. Martin Bekkelund viser deg på en morsom og enkel måte hvordan dette kan gjøres .

Lisa Simpson sier det egentlig veldig godt: How many personal freedoms are we willing to give up in the name of security?

—
Du kan se epsioden på Hulu.com, men du må ha amerikansk IP-adresse. Det får du enkelt ved å bruke Hotspot Shield.

I tillegg til at Datalagringsdirektivet vil være et innhogg i privatsfæren, vil det bety økte økonomiske utgifter for tilbyderne som må lagre mer data over lengre tid. Så er spørsmålet, hvor sikkert blir disse dataene lagret? Uansett hvor god sikkereheten er, vil det helt sikkert skje glipper som gjør at disse dataene kommer på avveie. Det siste eksemplet på dette kom i forrige uke, da det viste seg at over 38.000 offentlig ansatte har tilgang til graderte navnelister på ansatte i den norske Etterretningstjenesten. Og nå kan det kanskje vise seg at Etteretningstjenesten må ansette nye folk. Og i fjor var det vel et par tilfeller av hemmelig pasientinformasjon som havnet på nett.

Disse hendelsene er på ingen måte betryggende. Har lekasjer skjedd før, vil det helt sikker skje igjen. Nå er det kun politiet som vil få tilgang til informasjonen, men hva om det 5-10 år er noen ‘kloke’ hodet som kommer på at denne informasjonen kan brukes til andre ‘greie’ ting?

Nå har hverken jeg eller de fleste andre av oss noe å skjule. Men det betyr ikke at vi skal godta massiv lagring av informasjon om oss. Vi har noe som kalles privatliv og det bør også staten respektere.

—
Jeg filmet alle appellene på demonstrasjonen i Oslo og disse er allerede lagt ut. Har nå fått lagd en et lite sammendrag med 1-2 minutter av hver appellant. Følgende personer deltok i Oslo: Torbjørn Røe Isaksen (konferansier), Geir Pollestad, Trine Skei Grande, Aslak Sira Myhre, Tage Pettersen og Bård Vegard Solhjell.

Jeg var tilstede i Oslo hvor det var møtt fram ganske mange folk. Har sett noen twittermedlinger som antyder rundt 400-450 personer. Jeg filmet alle appellene som blei holdt på Eidsvolls plass foran Stortinget.

Du kan signere Folkets høringsuttalelse på StoppDLD.no. Høringsuttalelsen er nå levert og kan leses på StoppDLD.no.

Jeg har lagt videoene ut på Mininova.org og kan lastes ned via bittorrent. Filen er på ca. 227 MB og inneholder de seks klippene under i 360p. Videoene er lagt ut med en Creative Commons Attribution-Share Alike lisens.

Geir Pollestad
(stortingsrepresentant for SP)

Trine Skei Grande
(parlamentarisk leder for Venstre)

Aslak Sira Myhre
(daglig leder for Litteraturhuset)

Tage Pettersen
(fylkesleder Østfold Høyre)

Bård Vegard Solhjell
(parlamentarisk leder for SV)

Torbjørn Røe Isaksen
(Stortingsrepresentant for høyre)

Vi deler stadig vekk mer bilder, video og tanker på nett. Det være seg på blogger, Facebook, Twitter eller Flickr. Mye av dette er selvsagt greit, mens andre ting ønskes fjernet.

Datatilsynet lanserte madang 8. mars tjenesten SlettMeg.no. Dette er en tjeneste som skal gi råd og veiledning for hva du kan gjøre hvis du vil få slettet bilder eller andre ting som er lagt ut på nett, enten av deg selv eller andre. Eller hva du kan gjøre hvis noen har opprettet et falsk Facebook- eller Twitter-profil i ditt navn.

MinSide virker oversiktelig og grei. Og selv om du ikke har problemer, vil jeg anbefale å ta en titt på Lover og rettigheter. Her gjennomgåes kort om ytringsfrihet, personvern, bilder på nett og hva som er straffbart på nett.

Sitat fra Datatilsynet.no:

Slettmeg.no er en ny tjeneste fra Datatilsynet som skal gi råd og veiledning til publikum ved hjelp av en egen nettside, telefon, epost og chat. På nettsiden finnes guider til hvordan man kan gå frem for å få personopplysninger slettet fra nett. Her finnes også oversikt over hvilke lover og regler som gjelder ved publisering på nett. Tjenesten kan dessuten bidra med å avklare hvorvidt en opplysning (bilder, tekst, lydfiler) publisert på nettet kan antas å være innenfor det lovlige eller ikke.

Dette kan SlettMeg.no hjelpe deg med:

• Råd og veiledning om hvordan du kan gå frem for å få slettet/endret uønskede personopplysninger på Internett.
• Råd om hvilke rettigheter og lover som gjelder.
• Praktisk hjelp til å komme i kontakt med nettjenester og ansvarlige bak krenkende materiale publisert på nett.
• Hjelp til å fylle ut klageskjemaer og lignende som finnes på de enkelte nettjenestene.
• Hjelp til å benytte selvbetjente slettetjenester (eks. Googles webpage removal request tool).
• Hjelp til å slette falske/uønskede profiler på sosiale nettsamfunn.
• Gi råd og tips om andre relevante aktører/organisasjoner som kan bistå med annen hjelp

Eirik Solheim fra NRKbeta var innom Radioselskapet på NRK P2 i dag.

Radioselskapet: om tjenesten slettmeg.no by NRKbeta

Så er du bruker av sosiale medier anbefaler jeg en titt på SlettMeg.no for å se hvordan du bør oppføre deg på nett.

Jeg synes dette kanskje var litt for lett. Hvem som helts kunne altså ha logget seg på med mitt personnumer, noe passord var ikke nødvendig, og endret mine instillinger for mottak av telefonsalg og adressert reklame.

Nå er kanskje ikke dette det verste man kan bli utsatt for, men likevel irriterende hvis det skulle skje. Og jeg vil tro, uten at jeg har prøvd (eller tenkt å prøve), at det er forholdsvis lett å få tak i et personnummer. VISA-kortene har det jo, for eksempel.

Jeg mener kanskje at Brønnøysundregisteret skulle hatt litt mer sikkerthet rundt påloggingen. Du kan gjøre samme handlinger pluss litt fler på Minside. Der er i alle fall sikkerheten høy.

Dette var uansett bare noen små tanker rundt bruken av personnummer.

Høringsnotatet finner du på Regjeringen.no (her er også høringsbrevet).  I den forbindelse har også Samferdselsdepartementet opprettet egen blogg. De vil lese kommentarene på bloggen, men vil ikke svare på spørsmål som stilles der.

Det er flott å høre statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud si: “Gjennom høringen ønsker vi å åpne for en bred diskusjon, og deretter vil regjeringen ta endelig stilling til saken” når man vet at alle partiene på Stortinget er mot innføringen av direktivet, med unntak av Arbeiderpartiet som er for og Høyre som ikke helt har bestemt seg ennå, men som er veldig skeptisk. Også alle ungdomspartiene er mot direktivet.

Jeg har som et lite mål å få lest høringsnotatet, men siden det er på 60 sider tar det nok litt tid å få lest igjennom alt før jeg får blogget om det.

Jeg har hatt en følelse av at den første internettrouteren ikke har vært helt 100%. Og for to uke siden skulle jeg skifte kanal på den tråløse senderen på routern. Da virket det som at den tok en virkelig hard omstart. Og etter det, var internett borte.

Det beste ville selvfølgelig vært å ringe support telefonen med en gang. Men jeg vil vel tro at mange kjenner seg igjen i at det er et lite nederlag. Man må jo prøve å fikse ting sjøl. Dermed tok det et par dager før jeg ringte etter hjelp. Personen i den andre enden var veldig hyggelig og hjelpsom. Jeg bruker Start Bredbånd (nå en del av Powertech). En test viste at det ikke var noe galt på linja til meg, noe også routeren kunne bekrefte siden lampa for bredbånd lyste, men ikke den for internett.

Jeg hadde prøvd “alle” mulige instillinger, inkludert å tilbakestille til routeren til fabrikkinstillinger. Da jeg sa det, kom beskjeden fra den andre enden av telefonen at “vi sender deg en ny router”.

Ny router kom i posten. Men problemene var ikke over. Jeg hadde 10 sekunders internett, noe som ikke er særlig praktisk. Samme dag jeg fikk routeren hadde det vært et kabelbrudd hos nettleverandør og jeg trodde det kanskje hadde noe med saken å gjøre. Etter noen dager og flere telefoner, oppdaterte de routeren med ny programvare. Og nå virker alt fint og stabilt.

Jeg har vært klar over at internett er blitt en veldig integrert del av vår hverdag uten at vi tenker så mye over det. Internett er på mange måter slik strøm er, vi merker det først når det er borte.

Her er en liten liste over ting jeg gjerne skulle ha drevet på med, men som jeg ikke fikk gjort pga at det krever en internett tilkobling som virker.

• bruke nettbanken
• blogge
• følge med på Twitter og Facebook
• lese e-post
• handle/sjekke julegaver
• benytte meg av gode dagstilbud på nettbutikker
• spille online (PS3/Xbox 360/Wii)
• laste ned demoer til spillmaskiner
• lese nyheter (VG/NRK/TV2 osv)
• følge med på NRKbeta, ITavisen, Digi, IGN, Kotaku osv.
• registrere DVDer (programmet henter info fra nettet)
• søke på nett (bruke dette mye uten å tenke over det)

I Frankrike har de innført HADOPI-loven som i korte trekk betyr at hvis du laster ned ulovlig materiale og får to advarsler, mister du internett tilgangen ved en tredje gjentakelse. Skulle det være sønnen eller datteren i huset som begår forbrytelsen, vil fremdeles hele husstanden miste tilgangen til internett i opp til et år. Jeg håper at det aldri blir innført noe liknende i Norge, da konsekvensene av en slik lov vil bli svært store for dem som rammes av loven. Stadig mer baserer seg på at man skal bruke nettet. Det være seg levering av selvangivelse, hente skjemaer, søknader, sjekke Lånekassa osv. Dette er bare noen av de offentlige tjenestene. Så har man registrering av strømforbruk, betale regninger, sjekke telefonkatalog, holde kontakt med familie, venner og jobb.

Ting blir fort mye mer tungvint uten internett. Den første uka uten nett var veldig hard, mens den andre uka faktisk var noe lettere. Jeg vendte meg faktisk til å ikke ha et nett (som virket). Det som etter hvert blei mer kritisk, var at jeg ikke kunne bruke nettbanken. Og skulle en HADOPI-liknende lov tre i kraft her til lands, vil for eksempel kunder i Skandiabanken som er en ren nettbank få store problemer.

En ting jeg lenge har hatt lyst til å teste, men som jeg ikke har hatt mot til å prøve, er å pålegge meg selv en hel uke uten blogging for å se hva som skjer med trafikken til bloggen min. Nå har jeg hatt to bloggfrie uke, ufrivillig. Resultatet viser at jeg har hatt 968 besøk, ca. 69 om dagen, i perioden 1.-14. desember, med en litt dalene kurve mot slutten av perioden, noe som grafen fra Google Analytics viser. Og dette er gledelig tall.

Jeg håper dette blir siste gang jeg er uten nett så lenge (ufrivillig).

Helga Pedersen sier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.

Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?

I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.

Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.

Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:

Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.

Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:

Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.

I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.

Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.

Helga Pedersen har også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.

YouTube-videoen er hentet fra Arbeiderpartiet.no

Det var med stor spenning jeg møtte opp på Fritt Ord sine lokaler her i Oslo i ettermiddag/kveld. Anledningen var selvfølgelig opprettelsen av kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. Hyggelig å hilse og snakke med folk man bare har et forhold til på nett.

Det var stor oppslutning om møtet. Salen var full, og hvis jeg klarte å registrere riktig, tror jeg det blei et par hundre nye medlemmer i løpet av stiftelsesmøtet. Har du ikke sluttet deg til kampanjen ennå, kan du gjøre det på stoppdld.no.

Jon Wessel-Aas (styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling) hadde innledning. Bård Vegar Solhjell (SV) var første politiker ut, deretter var det Per Sandberg (Frp), Knut Arild Hareide (KrF), Jenny Klinge (SP) , Michael Tetzschner (H), Bjørnar Moxnes (R), Trine Skei Grande (V). Ingen fra Arbeiderpartiet stilte, skuffende. Joachim Hammerlin (forfatter av ”Terrorindustrien”) avrundet og satte ting i et større perspektiv. Se referat fra livebloggina her.

Etter en liten pause var det tid for å vedta vedtektene til organisasjonen. Målet med disse er at de skal være enkle og presise slik at de kan favne et vidt spekter av folk. Lars-Henrik Parup Michelsen blei valgt til leder, mens Heidi Nordby Lunde og Ida Jackson blei nestleder. Resten av styret er listet opp i pressemeldingen.

Det var et hyggelig og flott møte. Bra at så mange hadde mulighet til å møte opp. I løpet av kvelden passerte Stopp Datalagringsdirektivet 3000 tilsluttede. Dette er over 400 nye i løpet av noen få kveldstimer. Veldig bra.

Både i sommer og nå i høst har det vært bloggstafett mot datalagringsdirektivet. Og snart skjer det ennå mer. Tirsdag 3. november er det stiftelsesmøte for kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. På sin hjemmeside sier de følgende om kampanjen:

Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøte vil foregå i Fritt Ord sine lokaler i Uranienborgveien 2, tirsdag 3. november 18.00-20.00. Grunnet stor pågang, må man nå melde seg på dette  møtet. Innledning skjer ved Jon Wessel-Aas (NRKs advokat) med temaet “Hvorfor er DLD problematisk?“. Deretter er det politiske appeller med:

• Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
• Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
• Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
• Bjørnar Moxnes, Rødt Oslo
• Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
• Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
• Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre

Arbeiderpartiet glimrer med sitt fravær.

De siste dagen er motstandet mot DLD nevnt hos både aftenbladet.no, aftenposten.no og  idg.no. Anbefaler sterkt å lese blogginnleggene til Carl Christian Grøndahl, Knut Johannesen og ikke minst VamPus sitt innlegg. Vil du lese enda mer, kan du jo se på hele direktiv 2006/24/EF (dansk tekst) som er det offisielle navnet på datalagringsdirektivet.

Vil du støtte aksjonen Stopp Datalagringsdirektivet, kan du registrere deg på stoppdld.no, og følg debatten på Twitter.

I dag er det dagen for å snoke i andres saker. Skattelistene blei lagt ut i natt og du kan nå sjekke deg selv, familie, venner og arbeidskollegaer. NRK.no er bare en av veldig mange steder man nå kan sjekke skattelistene.

Spørsmålet er jo om vi faktisk trenger å ha muligheten til å snoke i andre inntekt og skatt. Hvor viktig er dette egentlig? Selvfølgelig kan det være litt artig å se hva resten av familien tjener. Men har jeg behov for å vite hvem de rikeste kvinnene i Norge er, de rikeste nullskatteyterne eller at Morten Furuholmen tjener minder enn Tjostolv Moland og Joshua French? Nei, jeg trenger ikke det. Men likevel sjekker jeg litt, fordi muligheten er der.

Gunnel Helmers i Datatilsynet mener åpenheten har gått for langt:

Offentliggjøringen av skattetall har bikket over en grense, tallene var ment å brukes for å holde skattesystemet i ørene og sikre at vi hadde et rettferdig system. Det er betenkelig at enkeltpersoners økonomi nå omgjøres til underholdning.

Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, var på VG Nett i dag og svare på spørsmål om blant annet ID-tyveri og personvern.

Det finnes en del Facebook applikasjoner som gjør det lett å sjekke hva alle dine Facebook-venner tjener. Men det er faktisk like lett å stenge denne mulighete (hvis du ikke vil at andre skal snoke i dine inntekter), Dinside.no viser hvordan.

Før, i “gamledager”, blei skattelistene lagt ut på biblioteker og offentlige kontorer i en begrenset periode. Så de som ville, kunne få tilfredstilt sine lyster. Nå er alt veldig lett tilgjengelig og det gjør det enkelt, spesielt for de som har onde hensikter, til å finne ut ting om deg. Spørsmålet blir om offentligjøringa går på bekostning av personvernet. I en viss grad gjør den vel det. Hvert år blir det diskusjon om denne blottlegginga faktisk er nødvendig. Jeg mener vel at dette ikke er tilfelle. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener.

Det flotte pengebildet har jeg tatt selv og er lisensiert under Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

I de gode gamledager måtte man slå opp i en telefonkatalog for å finne telefonnummeret til andre personer og bodde de ikke i samme fylke som deg, ja så måtte du slå et retningsnummer også. Du måtte ta deg turen til kommunehuset eller kanskje biblioteket, innenfor åpningstiden selvfølgelig, for å kunne sjekke skattelistene om hva din familie, naboer og sjefen tjente. Ville du se bilder fra ferien til naboen, måtte du komme på søndagskaffe for å kunne bla igjennom fotoalbumet deres. Var du heldig, hadde de kanskje en VHS med litt video fra turen også. Og i samme slengen når ingen så det, kunne du jo titte i telefon- og adresselista som lå ved siden av telefonen til naboen for å se hvem de kjente. Var du heldig kunne du slenge et blikk over skulderen og inn på kjøkkene i det du går en tur på do, for å kanskje kunne se om de hadde skrevet opp noen avtaler på kjøleskapet for kommende uke.

Alt var så mye enklere før, og vanskligere. Ville man finne ut noe, ja så måtte man jobbe for det. I dag er det meste av informasjon, heldigvis vil mange si, bare noen taste trykk unna. Du finner småbiter her og der: i telefonkataloger, skattelister, album, blogger og på videosnutter. Problemet blir når all denne informasjonen blir veldig lett tilgjengelig.

I forrige uke blei nettstedet iam.no lansert og samler all info om deg på et sted. I følge dem selv har de registrert informasjon om 3 671 385 nordmenn og har som mål å gi svært relevant informasjon om hver enkelt av oss. Interessant nok. Men det at de krysskobler telefonkataloger, skattelister mm. uten at noen av oss har gitt samtykke, er på ingen måte greit.

Og de to bak tjenesten, Trine-Lise Jagge og Odd Harald Hauge i I’m International AS har fått mye kritikk de siste dagene, der styreformann Hauge allerede har fått flere drapstrusler. Han er samtidig glad for all den oppmerksomheten siden har fått til tross for mye negativ omtale. Jeg vil tro at iam.no har hatt stor pågang denne uka, men så mye inntekter har det neppe blitt siden flere annonsører nå har trukket seg.

Det mest graverende er at flere med hemmelig telefonnummer og adresse også finnes i søk på iam.no. Jon Bing mener at nettstedet kan være ulovlig. Datatilsynet vil se på saken og har sendt et brev til iam.no hvor de vil ha svar på følgende:

• Hjemmelsgrunnlag for behandling av personopplysninger på det nevnte nettsted.
• Hvilken kilde(r) som er benyttet for å innhente opplysningene som er publisert på nettstedet.
• Hvordan virksomheten sikrer ivaretakelse av kravet om at personopplysningene skal være korrekte og oppdaterte.
• Hvordan virksomheten forhindrer at opplysninger om personer som har skjulte telefonnummer og adresser publiseres.
• Hvilke rutiner virksomheten har for publikums korrigering av opplysninger.

Dette er tydelig at personvern engasjerer. Og som ofte i slike tilfeller opprettes det Facebook-gruppe som pr. nå har 11 300 medlemmer. Det går også an å følge diskusjonen på Twitter under firkanemne #iamfail. Det er ikke så mange månedene siden det var et liknende engasjement da Eniro la ut alle fødselsdatoene.

Fredag 25. september sende jeg I’m International AS en e-post hvor jeg ba dem fjerne navnet mitt fra databasen deres slik at det ikke dukket opp i søk fortatt på siden. Og jeg fikk dette til svar:

Dersom man ønsker å reservere seg mot denne tjenesten må henvendelsen rettes til din teleoperatør, hvor man kan be om hemmelig nummer, og således reservere seg mot visning i telefonkatalog og elektronisk nummeropplysning.

Teleselskapene er forpliktet til ikke å overføre hemmelige numre eller informasjon om abonnenter som har reservert seg mot oppføring i telefonkatalogen eller reservert seg mot opplysningstjenester.

Overraskende nok fikk jeg svar nærmest med en gang. Dette var vel mal de hadde liggende klar tenker jeg. Er vel muligheter for at de har fått en del slike e-poster i løpet av de siste dagen.

Mitt problem med tjenesten er ikke at informasjonen finnes der ute, men at den krysskobler all mulig informasjon på et nettsted slik som iam.no. Og det uten at jeg eller de 3,7 millioner andre nordmenn har gitt samtykke til dette. En samling av informasjon kan gjøre ID-tyveri lettere. Det blir derfor spennede å se hva de svarer på spørsmålene stilt av Datatilsynet.

Oppropet vil forsvare prinsippet om opphavsretten og Bjarne Buset som var debattleder sa i sin introduksjon at de er “samlet om at vi ikke tror noe på at opphavsretten komplett skal avskaffes“. Han sa også at dette var et kaos prosjekt og at meningene spriker i alle retninger. Og dette er vel også min oppfatning av dette prosjektet. Jeg er enig om at opphavsretten skal forsvares og opprettholdes, men jeg synes det er svakt av initiativtakerne og ikke komme opp med noen som helst forslag til hvordan dette skal gjøres.

Om han ikke er talsmann for de som er mot/ikke vil skrive under på oppropet, så har i alle fall Eirik Newth ved flere anledninger utalt seg i pressen, blant annet i en kronikk i Dagbladet, og på sin egen blogg. Til Dagsavisen sier han blant annet:

I viktige spørsmål om opphavsrett har dette oppropet ingen konkrete forslag. Jeg skjønner ikke hvordan det går an. I så prinsipielle saker kan man ikke la være å ta stilling.

Noen enkel løsning på problemet har jeg ikke. Men det som har skjedd de siste ukene er bra, nemlig debatt rundt temaet. Opplysning og fakta rundt ulovlig fildeling (fildeling i seg selv er lovlig, det er hva som blir delt som som gjør den ulovlig eller ikke). Bevisstgjøring er også viktig. Mange laster nok ned uten helt å tenke på at det går ut over noen (altså de som har lagd musikken/filmen). Mange er jo faktisk vokst opp med at alt er tilgjengelig på nett for nedlasting. Noen enkle søk, et par klikk og noen minutters venting (eller timer), så har man en ny film/CD på harddisken.

Da musikkbransjen oppdaget et potensiale for å selge musikk på nett, var de nesten allerede for seint ute. Folk var allerede i gang med å dele sanger på nettet. En del vil nok huske Napster. På den tiden, for ca. 10 år siden, klarte man kanskje å få lastet ned tre MP3-filer i timen med modem. I dag kan man få et helt album på noen minutter. Piratkopiering var allerede i gang da musikknedlastingsbutikkene dukket opp. Ofte lite brukervennlige, med DRM og i lavere kvalitet enn det man ulovlig kunne laste ned. Dessuten dukket de fleste lovlige tjenester opp i USA, noe som gjorde at resten av verden var prisgitt ulovlige alternativer. Heldigvis har dette bedret seg betraketelig. DRM-fri musikk og også norske butikker. Men man kan fremdeles ikke leie/kjøpe filmer på itunes i Norge. Når det gjelder film er det fremdeles DRM, og ofte knyttet opp mot spesifikke nettlesere eller avspillere. Lite brukervennlig altså.

Det må klart en holdningsendring til for å redusere piratkopieringen, men jeg håper ikke det gjøres med dårlig og tåpelige kampanjer. En avgift eller kompensasjonsordning slik Venstre har foreslått høres ikke helt dumt ut. Men det virker jo som at disse “Dele – ikke stjele”-folka ikke vil ha dette. Jeg mener jo at det må være bedre å få litt penger enn ingen penger. Piratkopieringa slutter ikke bare fordi 2300 personer har skrevet under på et papir som sier at de ikke liker piratkopiering. Jeg kan også lage en kampanje som går i mot krig, men det blir ikke fred i verden av den grunn. For å komme noen vei må det finnes konkrete forslag til hva som kan gjøres. Og her er folka bak oppropet skuffende fraværende. Selv ett difust forslag hadde vært bra, men å si at de er i mot ulovlig fildeling hjelper ingenting.

FriBit og kampanjen Krev svar hadde et pøb-møte lørdag 5. september med tittelen “Vår felles digitale fremtid“. Eirik Newth (som var møteleder) oppsummerte det slik på bloggen sin:

De fleste norske partier er krystallklart imot massesøksmål mot fildelere, norske varianter av IPRED og HADOPI og EUs lagringsdirektiv. FrPs Glenn Simon Nerdal målbar dette synspunktet på en overbevisende måte, mens Jørund Leknes fra SV, Mimir Kristjansson fra Rødt og Christoffer Torris Olsen fra Venstre bekreftet at de tre “fildelingspartiene” ikke har latt seg skremme av kulturlivets vasne fildelingsopprop. [Linkene er satt inn av meg]

Under kan du se hele pub-møte.

En gledelig nyhet kom fra Datatilsynet denne uka, der de avslo søknaden fra advokatfirmaet Simonsen om forlenget konsesjon for å lagre personopplysninger i jakten på ulovlige fildelere. Klagen er nå sendt Personvernnemda og fram til en avgjørelse foreligger der, vil Simonsen kunne fortsette med sin virksomhet.

Her kan du se videoene fra paneldebatten til “Dele – ikke stjele”.

Ulf Erik Knudsen – FrP

Trine Skei Grande – Venstre

Trond Giske – Arbeiderpartiet

Olemic Thommesen – Høyre

Audun Lysbakken – SV

Som en artig liten fotnote kan jo nevnes at kampanjen “Dele – ikke stjele” har brukt en mal på sin nettside uten å kredritere opphavsmannen. Denne feilen er nå rettet.

Dette er veldig gode nyheter. Jeg har hele tiden ment at slik overvåking skal skje av politimyndigheter og ikke av private. Så vidt jeg kan huske godkjente Datatilsynet den første søknaden under tvil.

Men i dag snudde altså Eniro og har nå fjernet fødselsdatoen fra Telefonkatalogen. Og kommunikasjonsdirektør Bård Hammervold sa dette:

Basert på debatten de siste dagene har vi valgt å lytte til brukerne våre.

Vi lanserer nesten ukentlig nye ting for å berike tjenesten vår, men det er tydelig at denne nyheten ikke falt i smak. Det er vi ydmyke for, og velger derfor å overlate til brukerne selv om de ønsker å publisere sin fødselsdag.

Dette viser i alle fall at de [Eniro] hører på sine brukere.

Jeg blei litt små irritert da jeg leste på VG.no tidligere i dag fødselsdatoene ligger åpent ute på Telefonkatalogen.no. Hvorfor i granskauen skal de det? Jeg har ikke gitt noen tilatelse til at min fødselsdato skal ligge der for Gud og hvermann. OK, så gjør det meg kanskje ikke så mye, men det er litt mer prinsippet.

Du kan sikkert finne ut når jeg er født med å lese i bloggen min, har vel sikkert skrevet det her. Og den opplysningen finnes på Facebook og sikkert andre steder også. MEN det er en viktig forskjell, der er det jeg som har skrevet inn opplysningene med viten og vilje.

Det går riktig nok an å få fjernet din fødselsdag fra listen over informasjone, men da må du først registrere deg med alle opplysninger, også de du ønsker fjernet. Fantastiks irriterende.

På spørsmål fra Digi.no til kommunikasjonsdirektør Bård Hammervold i Eniro Norge om hvorfor de har valgt å legge ut folks fødselsdato på nettsidene, svarer han følgende:

Bakgrunnen er at vi ønsker å gjøre «min side» i telefonkatalogen så bra som mulig for brukerene. Dette er en måte å skille mellom to personer med samme navn. I tillegg er det en hyggelig tilleggstjeneste å kunne sende en bursdagshilsen til noen du er glad i.

Leder i Oslo Høyre, Michael Tetzchner, sa dette til Dagbladet:

Jeg synes det er å gå veldig langt når man publiserer personopplysninger som i utgangspunktet ikke er dramatisk farlige, men som heller ikke tjener noen hensikt.  Det bør oppgis et fornuftig formål for dette, og jeg mener at det å legge ut fødselsdato er meget betenkelig. Slike opplysninger kan brukes i andre sammenhenger enn hva man kan tenke seg, dette er opp til andre menneskers kreative bruk.

Datatilsynet har også godkjent at Telefonkatalogen kan publisere opplysningene i hennholdt til personopplysningslovens paragraf 8, punkt f. Men det betyr ikke at jeg liker det for det. Det er gjort uten min viten.

På NRK.no har det vært en liten avstemning. Og der viser resultatet (skjermbilde tatt ca. 22.45, 8.juni) athele 93% mener dette er et overgrep mot personvernet. Og det taler jo sitt tydelige språk.

Denne handlingen fra Eniro Norge har tydelig satt sinnene i kok hos flere. Blant annet vil ikke Stormberg inngå nye avtaler med Enori før de endrer praksis. De annonserer mye på Telefonkatalogen.

I tillegg til dette går diskusjonen på Twitter og det er også opprettet en protestgruppe på Facebook.

Hvis jeg skal bli litt paraniod og konspiratorisk, så kan jo disse opplysningene kobles sammen med Skattelistene og noen Google søk, og man kan faktisk få et ganske så godt bilde av en person.

De fleste er nok ikke så redde for at akkurat fødseldatoen ligger på nett, men at det har skjedd uten folk har fått vite det. Altså før de leste om det i dag, da. Det er det som irriterer meg. Så jeg har meldt på meg inn i protestgruppa på Facebook, skrevet en liten beskjed på Twitter, bed Telefonkatalogen fjerne min fødselsdato og skrevet dette blogginnlegget. Dermed har jeg ått ut litt frustrasjon i dag også, og kan sove godt til natten.

OPPDATERING: Eniro har snudd og fjerner fødselsdatoene fra Telefonkatalogen.no.