Frank Eivinds verden

Vi deler stadig vekk mer bilder, video og tanker på nett. Det være seg på blogger, Facebook, Twitter eller Flickr. Mye av dette er selvsagt greit, mens andre ting ønskes fjernet.

Datatilsynet lanserte madang 8. mars tjenesten SlettMeg.no. Dette er en tjeneste som skal gi råd og veiledning for hva du kan gjøre hvis du vil få slettet bilder eller andre ting som er lagt ut på nett, enten av deg selv eller andre. Eller hva du kan gjøre hvis noen har opprettet et falsk Facebook- eller Twitter-profil i ditt navn.

MinSide virker oversiktelig og grei. Og selv om du ikke har problemer, vil jeg anbefale å ta en titt på Lover og rettigheter. Her gjennomgåes kort om ytringsfrihet, personvern, bilder på nett og hva som er straffbart på nett.

Sitat fra Datatilsynet.no:

Slettmeg.no er en ny tjeneste fra Datatilsynet som skal gi råd og veiledning til publikum ved hjelp av en egen nettside, telefon, epost og chat. På nettsiden finnes guider til hvordan man kan gå frem for å få personopplysninger slettet fra nett. Her finnes også oversikt over hvilke lover og regler som gjelder ved publisering på nett. Tjenesten kan dessuten bidra med å avklare hvorvidt en opplysning (bilder, tekst, lydfiler) publisert på nettet kan antas å være innenfor det lovlige eller ikke.

Dette kan SlettMeg.no hjelpe deg med:

• Råd og veiledning om hvordan du kan gå frem for å få slettet/endret uønskede personopplysninger på Internett.
• Råd om hvilke rettigheter og lover som gjelder.
• Praktisk hjelp til å komme i kontakt med nettjenester og ansvarlige bak krenkende materiale publisert på nett.
• Hjelp til å fylle ut klageskjemaer og lignende som finnes på de enkelte nettjenestene.
• Hjelp til å benytte selvbetjente slettetjenester (eks. Googles webpage removal request tool).
• Hjelp til å slette falske/uønskede profiler på sosiale nettsamfunn.
• Gi råd og tips om andre relevante aktører/organisasjoner som kan bistå med annen hjelp

Eirik Solheim fra NRKbeta var innom Radioselskapet på NRK P2 i dag.

Radioselskapet: om tjenesten slettmeg.no by NRKbeta

Så er du bruker av sosiale medier anbefaler jeg en titt på SlettMeg.no for å se hvordan du bør oppføre deg på nett.

Her om dagen skulle jeg bare sjekke Brønnøysundregisteret  for hva jeg hadde registrert av reservasjoner mot telefonsalg og adressert reklame. Jeg måtte logge meg på med personnummer. That’s it.

Jeg synes dette kanskje var litt for lett. Hvem som helts kunne altså ha logget seg på med mitt personnumer, noe passord var ikke nødvendig, og endret mine instillinger for mottak av telefonsalg og adressert reklame.

Nå er kanskje ikke dette det verste man kan bli utsatt for, men likevel irriterende hvis det skulle skje. Og jeg vil tro, uten at jeg har prøvd (eller tenkt å prøve), at det er forholdsvis lett å få tak i et personnummer. VISA-kortene har det jo, for eksempel.

Jeg mener kanskje at Brønnøysundregisteret skulle hatt litt mer sikkerthet rundt påloggingen. Du kan gjøre samme handlinger pluss litt fler på Minside. Der er i alle fall sikkerheten høy.

Dette var uansett bare noen små tanker rundt bruken av personnummer.

Endelig er høringsnotatet om Datalagringsdirektivet sendt ut på høring. Det skal bli spennende å se hvilke tilbakemeldinger som kommer fra denne høringa. Høringsfristen er satt til 12. april.

Høringsnotatet finner du på Regjeringen.no (her er også høringsbrevet).  I den forbindelse har også Samferdselsdepartementet opprettet egen blogg. De vil lese kommentarene på bloggen, men vil ikke svare på spørsmål som stilles der.

Det er flott å høre statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud si: “Gjennom høringen ønsker vi å åpne for en bred diskusjon, og deretter vil regjeringen ta endelig stilling til saken” når man vet at alle partiene på Stortinget er mot innføringen av direktivet, med unntak av Arbeiderpartiet som er for og Høyre som ikke helt har bestemt seg ennå, men som er veldig skeptisk. Også alle ungdomspartiene er mot direktivet.

Jeg har som et lite mål å få lest høringsnotatet, men siden det er på 60 sider tar det nok litt tid å få lest igjennom alt før jeg får blogget om det.

Endelig, etter to uker uten internett sitter jeg nå med stabil nettlinje. Veldig deilig.

Jeg har hatt en følelse av at den første internettrouteren ikke har vært helt 100%. Og for to uke siden skulle jeg skifte kanal på den tråløse senderen på routern. Da virket det som at den tok en virkelig hard omstart. Og etter det, var internett borte.

Det beste ville selvfølgelig vært å ringe support telefonen med en gang. Men jeg vil vel tro at mange kjenner seg igjen i at det er et lite nederlag. Man må jo prøve å fikse ting sjøl. Dermed tok det et par dager før jeg ringte etter hjelp. Personen i den andre enden var veldig hyggelig og hjelpsom. Jeg bruker Start Bredbånd (nå en del av Powertech). En test viste at det ikke var noe galt på linja til meg, noe også routeren kunne bekrefte siden lampa for bredbånd lyste, men ikke den for internett.

Jeg hadde prøvd “alle” mulige instillinger, inkludert å tilbakestille til routeren til fabrikkinstillinger. Da jeg sa det, kom beskjeden fra den andre enden av telefonen at “vi sender deg en ny router”.

Ny router kom i posten. Men problemene var ikke over. Jeg hadde 10 sekunders internett, noe som ikke er særlig praktisk. Samme dag jeg fikk routeren hadde det vært et kabelbrudd hos nettleverandør og jeg trodde det kanskje hadde noe med saken å gjøre. Etter noen dager og flere telefoner, oppdaterte de routeren med ny programvare. Og nå virker alt fint og stabilt.

Jeg har vært klar over at internett er blitt en veldig integrert del av vår hverdag uten at vi tenker så mye over det. Internett er på mange måter slik strøm er, vi merker det først når det er borte.

Her er en liten liste over ting jeg gjerne skulle ha drevet på med, men som jeg ikke fikk gjort pga at det krever en internett tilkobling som virker.

• bruke nettbanken
• blogge
• følge med på Twitter og Facebook
• lese e-post
• handle/sjekke julegaver
• benytte meg av gode dagstilbud på nettbutikker
• spille online (PS3/Xbox 360/Wii)
• laste ned demoer til spillmaskiner
• lese nyheter (VG/NRK/TV2 osv)
• følge med på NRKbeta, ITavisen, Digi, IGN, Kotaku osv.
• registrere DVDer (programmet henter info fra nettet)
• søke på nett (bruke dette mye uten å tenke over det)

I Frankrike har de innført HADOPI-loven som i korte trekk betyr at hvis du laster ned ulovlig materiale og får to advarsler, mister du internett tilgangen ved en tredje gjentakelse. Skulle det være sønnen eller datteren i huset som begår forbrytelsen, vil fremdeles hele husstanden miste tilgangen til internett i opp til et år. Jeg håper at det aldri blir innført noe liknende i Norge, da konsekvensene av en slik lov vil bli svært store for dem som rammes av loven. Stadig mer baserer seg på at man skal bruke nettet. Det være seg levering av selvangivelse, hente skjemaer, søknader, sjekke Lånekassa osv. Dette er bare noen av de offentlige tjenestene. Så har man registrering av strømforbruk, betale regninger, sjekke telefonkatalog, holde kontakt med familie, venner og jobb.

Ting blir fort mye mer tungvint uten internett. Den første uka uten nett var veldig hard, mens den andre uka faktisk var noe lettere. Jeg vendte meg faktisk til å ikke ha et nett (som virket). Det som etter hvert blei mer kritisk, var at jeg ikke kunne bruke nettbanken. Og skulle en HADOPI-liknende lov tre i kraft her til lands, vil for eksempel kunder i Skandiabanken som er en ren nettbank få store problemer.

En ting jeg lenge har hatt lyst til å teste, men som jeg ikke har hatt mot til å prøve, er å pålegge meg selv en hel uke uten blogging for å se hva som skjer med trafikken til bloggen min. Nå har jeg hatt to bloggfrie uke, ufrivillig. Resultatet viser at jeg har hatt 968 besøk, ca. 69 om dagen, i perioden 1.-14. desember, med en litt dalene kurve mot slutten av perioden, noe som grafen fra Google Analytics viser. Og dette er gledelig tall.

Jeg håper dette blir siste gang jeg er uten nett så lenge (ufrivillig).

Det er trolig flere ting jeg kunne tatt tak i av utalelser fra Helga Pedersen (Ap-nestleder og parlamentarisk leder) om datalagringsdirektivet, men konsentrer meg denne gangen om en setning hun skriver på Arbeiderpartisets sider og som hun også har uttalt i andre medier.

Helga Pedersen sier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.

Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?

I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.

Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.

Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:

Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.

Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:

Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.

I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.

Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.

Helga Pedersen har også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.

YouTube-videoen er hentet fra Arbeiderpartiet.no

Det var med stor spenning jeg møtte opp på Fritt Ord sine lokaler her i Oslo i ettermiddag/kveld. Anledningen var selvfølgelig opprettelsen av kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. Hyggelig å hilse og snakke med folk man bare har et forhold til på nett.

Det var stor oppslutning om møtet. Salen var full, og hvis jeg klarte å registrere riktig, tror jeg det blei et par hundre nye medlemmer i løpet av stiftelsesmøtet. Har du ikke sluttet deg til kampanjen ennå, kan du gjøre det på stoppdld.no.

Jon Wessel-Aas (styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling) hadde innledning. Bård Vegar Solhjell (SV) var første politiker ut, deretter var det Per Sandberg (Frp), Knut Arild Hareide (KrF), Jenny Klinge (SP) , Michael Tetzschner (H), Bjørnar Moxnes (R), Trine Skei Grande (V). Ingen fra Arbeiderpartiet stilte, skuffende. Joachim Hammerlin (forfatter av ”Terrorindustrien”) avrundet og satte ting i et større perspektiv. Se referat fra livebloggina her.

Etter en liten pause var det tid for å vedta vedtektene til organisasjonen. Målet med disse er at de skal være enkle og presise slik at de kan favne et vidt spekter av folk. Lars-Henrik Parup Michelsen blei valgt til leder, mens Heidi Nordby Lunde og Ida Jackson blei nestleder. Resten av styret er listet opp i pressemeldingen.

Det var et hyggelig og flott møte. Bra at så mange hadde mulighet til å møte opp. I løpet av kvelden passerte Stopp Datalagringsdirektivet 3000 tilsluttede. Dette er over 400 nye i løpet av noen få kveldstimer. Veldig bra.

Både i sommer og nå i høst har det vært bloggstafett mot datalagringsdirektivet. Og snart skjer det ennå mer. Tirsdag 3. november er det stiftelsesmøte for kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. På sin hjemmeside sier de følgende om kampanjen:

Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøte vil foregå i Fritt Ord sine lokaler i Uranienborgveien 2, tirsdag 3. november 18.00-20.00. Grunnet stor pågang, må man nå melde seg på dette  møtet. Innledning skjer ved Jon Wessel-Aas (NRKs advokat) med temaet “Hvorfor er DLD problematisk?“. Deretter er det politiske appeller med:

• Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
• Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
• Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
• Bjørnar Moxnes, Rødt Oslo
• Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
• Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
• Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre

Arbeiderpartiet glimrer med sitt fravær.

De siste dagen er motstandet mot DLD nevnt hos både aftenbladet.no, aftenposten.no og  idg.no. Anbefaler sterkt å lese blogginnleggene til Carl Christian Grøndahl, Knut Johannesen og ikke minst VamPus sitt innlegg. Vil du lese enda mer, kan du jo se på hele direktiv 2006/24/EF (dansk tekst) som er det offisielle navnet på datalagringsdirektivet.

Vil du støtte aksjonen Stopp Datalagringsdirektivet, kan du registrere deg på stoppdld.no, og følg debatten på Twitter.

I dag er det dagen for å snoke i andres saker. Skattelistene blei lagt ut i natt og du kan nå sjekke deg selv, familie, venner og arbeidskollegaer. NRK.no er bare en av veldig mange steder man nå kan sjekke skattelistene.

Spørsmålet er jo om vi faktisk trenger å ha muligheten til å snoke i andre inntekt og skatt. Hvor viktig er dette egentlig? Selvfølgelig kan det være litt artig å se hva resten av familien tjener. Men har jeg behov for å vite hvem de rikeste kvinnene i Norge er, de rikeste nullskatteyterne eller at Morten Furuholmen tjener minder enn Tjostolv Moland og Joshua French? Nei, jeg trenger ikke det. Men likevel sjekker jeg litt, fordi muligheten er der.

Gunnel Helmers i Datatilsynet mener åpenheten har gått for langt:

Offentliggjøringen av skattetall har bikket over en grense, tallene var ment å brukes for å holde skattesystemet i ørene og sikre at vi hadde et rettferdig system. Det er betenkelig at enkeltpersoners økonomi nå omgjøres til underholdning.

Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, var på VG Nett i dag og svare på spørsmål om blant annet ID-tyveri og personvern.

Det finnes en del Facebook applikasjoner som gjør det lett å sjekke hva alle dine Facebook-venner tjener. Men det er faktisk like lett å stenge denne mulighete (hvis du ikke vil at andre skal snoke i dine inntekter), Dinside.no viser hvordan.

Før, i “gamledager”, blei skattelistene lagt ut på biblioteker og offentlige kontorer i en begrenset periode. Så de som ville, kunne få tilfredstilt sine lyster. Nå er alt veldig lett tilgjengelig og det gjør det enkelt, spesielt for de som har onde hensikter, til å finne ut ting om deg. Spørsmålet blir om offentligjøringa går på bekostning av personvernet. I en viss grad gjør den vel det. Hvert år blir det diskusjon om denne blottlegginga faktisk er nødvendig. Jeg mener vel at dette ikke er tilfelle. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener.

Det flotte pengebildet har jeg tatt selv og er lisensiert under Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0.