Frank Eivinds verden

Telenor trenger ikke stenge sine kunder ute fra The Pirate Bay. Før sommeren blei Telenor stevnet for retten av norsk film- og musikkbransje (IFPI). Asker og Bærum tingrett avsa sin dom fredag 6. november og skriver blant annet dette i sin begrunnelse (hentet fra Telenor):

Dette vil føre til at Telenor og andre internettilbydere, som private selskaper, må foreta en vurdering med hensyn til om en aktuell internettside eller tjeneste skal stanses eller ikke. Dette er en type oppgave som vanligvis tillegges det offentlige, og etter rettens syn er det i dagens situasjon unaturlig å tillegge private selskaper et slit ansvar.

På sin hjemmeside skriver Telenor at:

Vi er selvsagt svært glade for at Tingretten har kommet til samme konklusjon som oss. Det er samtidig viktig for oss å være klare på at dette ikke er en sak for eller mot opphavsrett, men hvorvidt det er fornuftig at internettleverandører skal ha en sensurrolle over innhold på Internett.

Jeg mener dette er en rett dom. Telenor og andre internettleverandører skal ikke være de som bestemmer hva som skal være tilgjengelig eller ikke på nettet. Det er det lovverket og eventuelle rettskraftige dommer som skal bestemme. Ikke uventet er administrerende direktør i Tono, Cato Strøm skuffet over dommen og sier til VG NETT at “Denne kjennelsen bekrefter at rettighetshaverne er rettsløse.”. Hele dommen kan du lese i PDF-dokumentet som Dagbladet har lagt ut.

Som en liten fotnote, og for å trekke noen paralleller til vårt naboland Danmark, så har den dansk antipiratgruppen gitt opp å gå etter privatpersoner som driver med ulovlig fildeling. Grunnen til dette er at det i praksis ikke er mulig å dømt dem. Av fire prinsipielle dommer, har bare en ført til en dom og det på grunn av at tiltalte tilsto.

Etter TV2 sitt værmeldingstunt  med Eli Kari Gjengedal torsdag 3. september, dukket denne videoen raskt opp på YouTube. Og det skjønner jeg godt, for innslaget er veldig morsom og bør sees av flest mulige.

Men så er det problemet med opphavsretten da. Klippene på YouTube er ikke lastet opp av TV2. Og på i alle fall et av klippene får du nå meldingen “This video is no longer available due to a copyright claim by TV 2 Norway” (se også bildet under).

De to mest sette klippene på Youtube med den syngende Gjengedal har over 30.000 treff. Og veldig mange har selvfølgelig sett det offisielt på Storm sine sider.

Jeg mener TV2 feiler på to punkter. De burde ha sett konsekvensene av dette stuntet. 105.000 var inne på TV2s egene sider og så klippet torsdag kveld. Det er ikke mulig å dele dette klippet på noen som helst måte. Det er mange som svært gjerne vil ha slike klipp på sin egen blogg eller liknende (inkludert meg selv). Derfor mener jeg det hadde vært positivt for TV2 om de tillot videoklipp de har i sine artikler bli integrert på andre nettsider.

Det andre punktet jeg vil nevne er at YouTube er her og det forsvinner ikke. Gode klipp vil ende opp her uansett. TV2 har ikke profil på YouTube, og jeg har registret at de nå er i gang med å fjerne klipp av den syngende værdamen Eli Kari. Det er synd. De har selvfølgelig copyright på sine ting, men det burde ikke hindrer dem ikke i å dele enkeltrepotasjer og andre klipp på YouTube. Så min oppfordring til TV2 er å opprette en bruker på YouTube og del godt innhold. Det vil dere tjene på.

På dette området har NRK en helt annen holdning, heldigvis. De har innsett at ting vil havne på nettet uansett. Derfor vil de være den beste tilbyderen av sitt eget innhold. Både på NRKP3 og NRKbeta finnes det en god del videoer som kan integreres i andre nettsteder. I tillegg har NRK egen profil på YouTube. Men de mangler også muligheten å integrere f.eks. nyhetsinnslag. På dette området er faktisk svenske SVT kommet et godt hakk lenger.

Det hadde vært flott om TV2 ville bli en enda bedre tilbyder av sitt eget innholdt. Dele og integrere er tingen.

—
Jeg anbefaler også at du leser innlegget Stian A. Giltvedt har på sin blogg om temaet. Han tekstet videoen med Eli Kari Gjengedal, men TV2 har dessverre bedt YouTube om å fjerne dette klippet.

36 organisasjoner i norsk kulturliv står bak oppropet “Dele – ikke stjele“. Til nå har ca. 2000 opphavrettshavere underskrevet. Torsdag 3. september har de invitert politikere og presse til en høring om fildeling og opphavsrett.

I sitt opprop på deleikkestjele.no skriver de egentlig skuffende lite. Det går jo klart fram at de mener at ulovlig fildeling er å stjele. Men de kommer selv ikke med noen som helt løsning på problemet. Håper det kommer fram noe om det på høringa til torsdag.

Ragnar Bjerkreim, Sveinung Golimo og Jørgen Lorentzen har skrevet en kronikk i Aftenposten. Men heller ikke her nevnes det noen løsning på problemet. I slutten av kronikken skriver de: “Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater.” Hvilke enkle grep? Noen eksempler kanskje?

Jeg bet meg også merke i formuleringen “Det er ikke vi som ikke har skjønt Internett, det er våre motstandere som ikke har skjønt opphavsretten.” som de brukte. Jeg er vel ikke helt enig i akkurat det. Riktig nok finnes det de som laster ned uten å tenke på at dette har går ut over dem som lager musikk, film og litteratur. Men det skal sannelig sies at bransjen har ikke vært så hensynsfulle til oss forbrukere heller. Lite brukervennlighet på lovlige tjenester, DRM både foran og bak, soneinndeling på film (heldigvis lett å omgå).

Heldigvis har det de siste åra skjedd mye bra på DRM-fronten når det gjelder musikk. Og det går nå an å kjøpe musikk man kan bruke på hvilken spiller man vil. Jeg er usansett mer glad i det fysiske mediet og kjøper fremdeles musikk på CD og film på DVD/Blu-ray.

Til tross for at 2000 har skrevet under, er det heldigvis én som går i mot oppropet til bransjen. Nemlig Eirik Newth. I sin kronikk i Dagbladet etterlyser han løsninger. Han skriver blant annet:

Jeg kommer åpenbart ikke til å følge oppfordringen om å stemme på partier som vil slå hardere ned på fildeling. Isteden vil jeg gi min støtte til et parti som har følgende på programmet: “Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling.”

De politiskepartiene sier svært lite eller ingenting om temaet. Det er kun Venstre som er konkrete på dette området. De sier blant annet at:

Vi [Venstre] kan sørge for at opphavshavere får ordentlig betalt for nedlastingen/fildelingen som faktisk skjer, og så gjøre ikke-kommersiell fildeling lovlig slik at kulturen fortsetter å blomstre. Dette innebærer å utvikle modeller og teknologi som sikrer vederlag for opphavshavere for fildelingen som faktisk foregår.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har noen løsning på problemet. En løsning som på ingen måte er god, er slik det praktiseres i USA hvor bransjen saksøker Gud og hvermann over en lav sko. Dette mener jeg på alle måter ødelegger forholdet mellom kunde og tilbyder. Overvåking er en mulighet, men heller ikke dette synes jeg er noen god løsning. Da jeg mener dette er med på å mistenke alle som er på nett. Litt personvern og rettssikkerhet mener jeg vi må ha.

Jeg synes derfor at forslaget til Venstre faktisk virker greit. Det jeg ikke skjønner helt er hvorfor opphavsmenne skal være i mot en slik løsning. Slik det er i dag får de ingen kompensasjon for ulovlig nedlasting, det vil de jo med Venstre sitt forslag.

Jeg støtter derfor Eirik Newth og synes at belyser problematikken rundt fildeling godt i sin kronikk.

Da “Tungleif og de tonedøve” kom med nytt album, var Ole, Dole og Doffen svært begeistret. Men de hadde ikke penger da plata kom, men fant selvfølgelig CDen på nett og lastet den ned (de skulle riktig nok kjøpe CDen når de hadde fått nok penger).

I Donald Duck & Co nr. 30 finner Donald ut at dette kan det jo tjenes penger på. Han går til innkjøpp av brenn-CDer, begynte å kopiere CDer og lage omslang med “Tungleif og de tonedøve”.

Ikke uventet er det Onkel Skrue som eier plateselskapet og gir Donald en bot på 10 000 kroner for piratvirksomhet. Men siden de er i slekt, slipper Donald å betale boten, for denne gang.

Etter at dommen i The Pirate Bay-saken for en uke siden har flere svenske fildelingsider lagt ned. I følge Antipiratbyrån har 12 av 28 nettsteder sagt takk for seg den siste uka, og det er jo et ganske stort mannefall.

1. april tråtte den nye piratloven IPRED i kraft i Sverige og man kunne i de følgende dagene se at nett-trafikken sank betraktelig.

Men hva er det som gjør at vi laster ned ting i bøtter og spann selv om (mye av) det er ulovlig? Svaret er ganske enkelt, fordi vi kan. Og ikke minst, det er svært enkelt. Dessuten er de lovlige alternativene ikke alltid like gode og ofte er det begrenset hva man kan gjøre med disse nedlastningene (les: DRM).

Heldigvis er det noen som ser potensiale i å gjøre ting fritt tilgjengelig. NRK har en rekke programmer man kan laste ned helt gratis og lovlig uten noen form for DRM. Det er slik vi forbrukere vil ha det. Den svenske forfatteren Unni Drougge (for meg helt ukjent) har lagt ut sin nyeste bok i lydbokformat på The Pirate Bay til nedlasting med bittorrent. Kjempe flott. Jeg tenkte å laste ned denne boka, selv om dette er en ukjent forfatter for meg. Og jeg laster ned fordi det er enkelt og jeg kan. Kanskje det gir medsmak og at jeg ved en senere anledning kommer til å kjøpe bøker av nettopp denne foratteren.

På sin blogg skriver Drougge følgende:

Jag vet att en del magsura typer gnäller om att jag “bara vill ha uppmärksamhet”. Det argumentet är ett klassiskt knep för att banalisera människors syften när de höjer rösten. I så fall borde ingen uttala sig offentligt, för risken finns ju att de “bara vill ha uppmärksamhet”. I det här fallet utnyttjar jag min position som en av landets mest lästa – jag menar LÄSTA, inte SÅLDA – författare för att föra fram en fråga som är betydligt större än mitt eventuella behov att synas.

Og hun har en lenger artikkel på newsmill.se hvor hun forklarer hvorfor hun har lagt ut boka si for nedlasting.

For at ting skal bli mer lovling må de lovlige alternativnene som iTunes og Amazon bli lettere å bruke og tilgjenglig for alle. Selv om jeg har allverdens med penger (sånn i teorien i alle fall) som jeg gjerne ville brukt på å leie en film fra USA for eksempel, får jeg ikke lov til det. Og slike ting ergrer mange.

Selv om det neppe hjelper, er min oppfordring til underholdningsbransjen at det må gjøre alt tilgjengelig for alle. Ikke la landegrenser være noen begrensinger for hvor dere vil selge ting. Det finnes mange der ute på Internettet som er villige til å bruke litt penger bare de får lov til det.