Frank Eivinds verden

James Cameron er mannen bak filmer som Terminator 2 og Titanic. Nå er han klar med den etterlenktede Avatar, en film han fikk idéen til i 1994 og som har tatt fire år å produsere. Og i følge ryktene har filmen kostet rundt 400 millioner dollar.

For enkelhetsskyld har jeg kopiert et par avsnitt om hva filmen handler om fra Filmweb.no, og jeg avslører dermed ikke noe mer enn det som allerede er kjent.

Jake Sully, en tidligere marinesoldat nå lenket til en rullestol, blir rekruttert til å reise lysår unna til den fjerne månen Pandora. Her får Jake i oppdrag å være med å kjempe en kamp for å få tak i et sjeldent mineral som kan redde jordens energikrise. Fordi atmosfæren på Pandora er giftig har det blitt opprettet et eget Avatar program, hvor mennesker kobles via bevisstheten til en Avatar. Disse Avatarene er et genetisk hybrid mellom menneskelig DNA blandet med DNA av de innfødte på Pandora kalt Na’vi.

Gjenfødt i sin Avatar kan Jake endelig gå igjen. Han får i oppdrag å infiltrere de innfødte, da de er et stort hinder for å få tak i det dyrebare mineralet. Men når en vakker kvinnelig Na’vi redder livet til Jake, blir alt forandret. Han blir bergtatt av hennes klan, og velger å lede deres kamp for å redde en hel sivilisasjon.

Jeg likte filmen. Til tross for at filmen varer i hele 2t 42min, virker det ikke som noen lang film. Det er en god driv i filmen. Veldig mye av filmen er CGI, men det ser virkelig og naturtro ut. Landskapet er fantastisk (selv om det altså er datagenerert). Jeg så Avatar i 3D og det virket veldig bra, ga det hele en ekstra dimensjon.

Selv om dettte er en actionpreget sci-fi film, handler den mye om miljø og naturressurser. Moralen er vel at man skal ikke tulle med naturen.

Alt i alt, er dette en god film som kan anbefales.

Bildet er hentet fra IGN.com.

Over Johannesburg i Sør-Afrika svever det en stor farkost som brakte med seg utenomjordiske skapninger. Disse blir kalt reker på grunn av likheten med dette krepsdyret. 20 år etter ankomster, er det nå 1,8 millioner “reker” som bor i ghettoen. Og dette er selfølgelig et stort problem. Mye kriminalitet og vold. Løsningen på problemer er å internere “rekene” i en interneringsleir kalt District 9. Det er Multi-National United (MNU) som har fått ansvaret for dette. Men de er mer interessert i våpenteknologien til “rekene” enn hvordan de har det.

District 9 er noe så sjelden som en dokumentarisk science fiction film. Og vi følger Wikus van der Merwe (Sharlto Copley) som gir beskjed til de utenomjordiske at de vil bli flyttet til et sikrere sted. Merwe er en artig skrue. Han prøver vel å framstå som tøff og selsikker, men er vel egentlig ikke det. Utkastelsen av “rekene” byr på problemer og det blir en del konfrontasjoner uten at jeg vil si noe mer om det.

Filmen starter fantastisk bra i dokumentarisk stil, noe jeg liker veldig godt. Men sånn ca. halvveis blir det en mer rendyrket action-skyt-og-pang-pang film. Litt skuffende kanskje. Hadde de klart å holde det dokumentariskepreget hele veien hadde totalinntrykket mitt vært enda bedre. Men det skal sies at dette ikke er noen dårlig film. Det er faktisk en veldig god science fiction film. Og problematikken den tar opp om kriminalitet, vold og integrering kan lett overføres til den virkelige verden.

Jeg kan absolutt anbefale Disctrict 9. Det er en god sci-fi film og også en morsom film, mye på grunn av den artige karakteren Wikus van der Merwe. Filmen er regisert av Neill Blomkamp og produsert av Peter Jackson.

Under kan du se traileren til District 9. Bildene er hentet fra IGN.com.

Snarveien er en ny norsk thriller-grøsser. Lina (Marte Germaine Christensen) og Martin (Sondre Krogtoft Larsen) har en kamerat som skal gifte seg, og de drar til Sverige for å handle inn litt sprit og diverse som trengs i et brylløp. Selvfølgelig handles det for langt mer enn det kvota tillater, og Martin blir litt smånærvøs når det nærmer seg grensa på vei hjem.

Grenseovergangen de har valgt ved Finnskogen er naturlig nok stengt og de kan velge å stå der i timesvis eller ta en snarvei. Og så begynner moroa.

Når det gjelder grøss og gru filmer, er det vankselig å være orginale og er vel kanskje den mest klisjéfylte filmsjangeren. Men jeg synes at Snarveien klarer seg veldig bra. Den virker frisk til tross for at den har mange klisjéelementer. Visse ting fikk meg til å assosiere med både Saw og Hostel, men i en mye mer nedtonet utgave. Jeg vet sånn omtrent når jeg vil bli skremt, men lar meg likvel skremme (er lettskremt). Det satt en person ved siden av meg som holdt seg for ansiktet og til tider pustet veldig raskt. De på rekka bak var ikke så mye bedre.

Det er blod, det er drap og forviklinger. Gamle kristne svensker som bor øde bør man passe seg for. Det er ikke alltid en snarvei er raskeste veien.

Snarveien skulle egentlig hatt premiere i høst, men fikk ekstra støtte fra både filminstituttet og kulturdepartementet slik at den kunne lanseres nå i sommer.

Så er Snarveien verdt å se? JA, det vil jeg si. Med utgangspunkt i at filmen er i en spesielt klisjéfylt sjanger, klarer den seg veldig bra synes jeg. Jeg er nok enig med VG sitt terningkast 4, mens Dagbladet ikke ga mer enn 3.

—

Under kan du se traileren til Snarveien samt intervju med Bjørn Eivind Aarskog (produsent og fotograf) og Marte Germaine Christensen.

Jeg likte de to forrige Istid filmene, og Istid 3: Dinosaurene kommer er faktisk en helt grei film det også, selv om den ikke kommer på høyden med den første filmen. Men det er grei film å avkjøle seg med i sommervarmen.

Historien er som følger: Manny og Ellie venter sitt første mamuttbarn. Sid blir “far” til tre flotte dinosaurbarn, mens Scratte fremdeles jakter på nøtter. De kommer over en hemmelig vei inn til en skjult verden (under all isen) der dinosaurene fremdeles lever.

Jeg skulle egentlig sett filmen med orginal engelsk tale, men på grunn av at denne kopien ikke var kommet fram i tide, viste de den norske versjonen i stedenfor. Derfor var publikum forholdsvis gammelt og spredt fordelt i salen (Colosseum 1, Oslo). Men det var ingen tvil at Istid i 3D, selv med norsk tale, slo godt an blant oss “gamle”. Det var latter gjennom hele filmen, selv om noen av morsomhetene var litt tamme. Men jeg har lyst til å se den igjen, med engelsk tale.

Dette er første gang jeg ser en film i 3D på kino. Og det virket kjempe bra. Tidligere er det jo brukt de kjente rød-blå 3D briller. Det har jo virket på en måte, men fargene blir jo ikke helt riktige. Men med teknologien fra RealD 3D, funkerer 3D veldig bra vil jeg si. 3D ga en mye bedre dypte i bilde og man så at ting “poppet ut” av skjermen, og at andre ting lå langt inne i bildet.

Jeg vil si at 3D tidligere kun har vært en gimmick og ikke funket så bra. Og vi har nå inne i en ny 3D-bølge med flere filmer som kommer. Og vi er nok kanskje over gimmick perioden, for slik 3D fram i Istid 3, så synes jeg det faktisk fungerer veldig bra.

Istid 3 er jo ikke like bra som de forregående filmene, men absolutt verdt å se. Og har du muligheten til å se den i 3D, så anbefales det.

(Bilde fra IGN.com)

Det er alltid spennende når film nummer to dukker opp. Klarer den å leve opp til den første filmen? Så det var vel egentlig med et åpent sinn at jeg var på førpremieren på Transformers: Revenge of the Fallen (“De beseirede slår tilbake“) og håpet på å bli underholdt. Og det bli jeg.

Plottet i filmen er vel ganske enkelt. Sam Witwicky (Shia LaBeouf) har levd et ganske normalt liv etter at han i den første filmen i kampene mellom Autobot-ene og Decepticons. Han skal begynne på collage og flytter fra sine foredre og kjæresten Mikaela (Megan Fox). Det tar ikke lang tid før den vanlige studiedagen blir snudd opp ned og han igjen dras inn i kampene mellom de to ulike robotrasene. Du kan se OsloKino.no for en litt mer beskrivelse av historen.

Like jeg denne filmen? Ja, det gjorde jeg. Dette er en sci-fi action film, med et snev av komedie. Filmen har sine svært morsomme øyeblikk, og salen brøt ut i latter opptil flere ganger. Men dette er vel først og fremst en action film. Og det er det i bøtter og spann. Michael Bay sparer ikke på noen ting. Her er de ene robotene større enn de andre, og eksplosjonene kommer på rekke og rad. Noen synes kanskje at det kan bli i meste laget, men jeg synes egenlig ikke det gjøre noe i denne filmen. Den første halvdelen av filmen er forholdsvis rolig, mens siste halvdel er vel egentlig en lang actionsekvens. Det er ikke mange pusterom her gitt.

Jeg har registrert at Dagbladet kaller filmen skrapmetall og har gitt den terningkast 2. Men så dårlig er den ikke. Jeg vil tro at denne filmen blir sett av ganske mange i løpet av sommeren, og som en lett (eller egentlig ganske tung) action film er det helt greit å bruke 2t 27min i sommervarmen til å se den. 

Bildene og videoen her hentet fra IGN.com.

Transformers: Revenge of the Fallen (“De beseirede slår tilbake“) har snart kino premiere i Norge. Gleder meg til den. Fikk billett til festpremieren i morgen 23. juni.

Den orginale Transformers tegnefilmserien gikk i perioden 1984-87, og det har vært flere nye varianter siden den gang. Alt dette kan du lese om på IGN.com.

Her er et par klipp fra den nye filmen som jeg har henta fra IGN.com.

Toy Story imponerte da den kom i 1995. Det var den første helaftens 3D data-animerte film. Filmen var veldig morsom og hadde humor på flere nivåer, slik at de voksne trolig hadde det vel så moro når de så filmen. Oppfølgeren holdt samme standard, og kom i 1999. Det er altså 10 år siden. Og i 2010 kommer Toy Story 3, 15 år etter den første filmen. Man kan trykt si at data-animsjon har kommet enormt langt på disse årene.

Her er in teaser til filmen, hentet fra IGN.com. Den sier ingenting om hva filmen vil handle om, men er i seg selv morsom.

Mitt første møte med Dan Brown og Robert Langdon var i boka Da Vinci koden. Og det ga mersmak. Så jeg har lest både Angels and Demons og Digital Fortress, begge i orginal engelsk språkdrakt.

Engler & Demoner er ikke oppfølgeren til Da Vinci koden, men blei skrevet før den store suksessen. Så filmene bytter litt rekkefølge.

Plottet i filmen er ganske enkelt. En vitenskapsmann på CERN blir drept og litt anti-materie blir stjålet. Beholderen med anti-materien blir plassert et sted i Vatikanet og det blir Robert Langdon og Vittoria Vetra sin oppgave mot klokka for å finne beholderen før den går i lufta. Og det er mye som tyder på at Illuminati står bak det hele.

Vi blir med Langdon og Vetra gjennom store delere av Roma. Og det er et hjertelig gjensyn. Jeg har vært i Roma et par ganger og det er gøy å kjenne igjen ulike steder av byen. Så at VG har en fin guide over steder de er i filmen.

Jeg hadde vel ikke noen spesielle forventinger til filmen egentlig. Men synes vel at den kanskje var hakke dårligere enn Da Vinci koden, men jeg sier ikke at Engler & Demoner er en dårlig film. Det skjer noe hele tiden, men jeg synes likevel ikke filmen lever helt opp til boka. Det er ting som er utelatt (som alltid når man går fra bok til film), men jeg synes ikke filmen klarer å gjennomføre den samme spenningen og det høyetempoet boka har, til tross for sine 600 sider. Jeg synes også at boka Engler & Demoner var bedre enn Da Vinci koden.

(Bilder fra IGN.com)

Når sant skal sies er jeg jo litt preget av at jeg liker boka veldig godt, men jeg hadde to hyggelige timer på kino og kan faktisk anbefale filmen, selv om jeg kanskje virker litt negativ i min omtale. Og for de som ikke har lest boka, vil nok filmen være hakket bedre. Dagbladet ga filmen terningkast 3, men VG ga filmen 5. Jeg lander nok på en god firer.

Filmpolities anmeldelse

Trailer

See More Angels & Demons Artwork at IGN.com