Frank Eivinds verden

Jeg så ikke de to første sesongene med Himmelblå da de blei sendt på NRK1, og i ettertid har jeg litt vanskelig for å skjønne hvorfor jeg ikke gjorde det. Men det er et par-tre ting jeg hadde fått med meg om Himmelblå.

Det ene er at serien har hatt solide seertall med 922.000 på første episode og da siste episode i fjor vår gikk, var det hele 1,3 millioner som så på. Det andre er at serien har fått god kritikk både her i Norge og i våre naboland. Det tredje er noen jeg ikke vil nevne for de som ennå ikke har sett på Himmelblå. Det er mulig du har hørt/lest det allerede, men du leste det i alle fall ikke på min blogg. Kan vel si såpass at hendelsen vil nok få viet sin oppmerksomhet også i sesong 3 av Himmelblå.

Siden Himmelblå var borte fra NRK sine nettsider (pga. rettigheter), fikk jeg kjøpt serien i en samleboks med sesong 1 og 2 på DVD og har i en god ukestid nå sett alle episodene, og er klar for den tredje sesongen som starter på NRK1 søndag 7. mars.

Som så mange andre småsteder, er også Ylvingen et lite samfunn som prøver og holde liv i øya. Forsvinner skolen, forsvinner folk og butikk. Hva er det da igjen på øya?

Skolen mangler et par elever for ikke å bli nedlagt og ‘øyrådet’ med Brynjar (Ketil Høegh) i spissen setter inn en annonsen i VG hvor de søker en familie med to barn og muligheter for en spennende jobb i turistindustrien. Nå er vel kanskje ikke turistindustrien så stor på Ylvingen…

Marit (Line Verdal) som er kokk, hennes to barn Iris (Elvira Haaland) og Robin (Sebastian Warholm) og Marits gode venn Kim (Edrward Schultheiss) flytter fra Oslo opp til Ylvingen for å drive pensjonatet. Marit og Kim klarer å spille gift en liten stund før innbyggerne på øya finner ut at de er blitt holdt for narr.

Sammen med innbyggerne på Ylvingen har Marit og Kim ulike arrangementer for å tiltrekke seg folk til øya. Noen idéer er kanskje bedre enn andre. Uansett viser vel flere hendelser vi får se at samhold er en viktig del for livet på øya. Og vi møter folkene i både oppturer og nedturer.

Himmelblå er en flott og morsom serie. Den har mange gode karakterer. Vi møter blant andre Halle (John Sigurd Kristensen) som er ungkar og bor hjemme hos sine foreldre og driver gård sammen med. Roy (Hallvard Holmen) er den lokale ferjemannen som kjører folk inn til fastlandet, også han ungkar. Karoline (Lena Kristin Ellingsen) jobber i den lokale butikken som er oppe fra 10-13.

NRK har klart noe bra med denne serien. En flott kombinasjon av gleder og sorger, folk vi kan kjenne oss litt igjen i og noen som irriterer oss grønne. Historien er også bra og karakterene utvilker seg i løpet av serien.

Det er bare en ting å gjøre: Se Himmelblå!

NRKbeta har skrevet tre artikler om Himmelblå; Bak kulissene, Lyd & Foto og Lydopptak og synkronisering.

Foto: Skjermbilde fra DVDen

Nord er nok en god norsk film. Jomar Henriksen er en person som sliter litt. Han bor i en liten skihytte ved et skianlegg i Trøndelag. Og det er vel stort sett det han gjør. En dag får han beskjed om at han har en sønn i nord. Og dermed starter en reise på 100 mil, på snøscooter. Og på sin vei treffer han på noen folk han blir litt kjent med.

Jeg likte denne filmen veldig godt, tiltross for at den egentlig ikke handler om stort. Nå skal det sies at manuset er skrevet av Erlend Loe og det forklarer kanskje noe om hvorfor filmen fungerer så bra som den gjør. Dessuten gjør Anders Baasmo Christiansen er god jobb som Jomar Henriksen. Filmen har også vunnet flere priser.

Trenger du å se en god komedie, ja da kan du se på Nord.

Salmer fra kjøkkenet er en morsom og småvittig film regisert av Bent Hamer som også har laget Eggs (også det en film jeg liker). Filmen kom i 2003, men jeg har faktisk ikke fått sett den før nå.

Etter andre verdenskrig blei bevegelsesmøsteret på kjøkkenet til svenske husmødre kartlagt av Hemnes Forskningsinstitutt i Stockholm. Dette blei gjort for å effektivisere arbeidet på kjøkkenet. Og på begynnelsen av 50-tallet blei 12 svenske observatører sendt til bygda Landstad i Norge for å kartlegge bevegelsene til norske ungkarer. Jeg lurer jo på om det er forskjell i bevegelsesmønsteret til svenske husmødre og norske ungkarer, men akkurat dette tar ikke filmen opp.

Observatørene skal sitte rolig i et hjørne av kjøkkenet og skal ikke påvirke det som skjer. Ungkarene skal heller ikke kontakte observatøren. Men selvfølgelig skjer det et lite vennskap mellom et par av dem.

Dette er en morsom film. Du sitter ikke og gapskratter, men det er en film med en lun humor som gjør at du liker den og sitter og humrer for deg selv. I begynnelsen av filmen er det faktisk lange scener uten noe dialog, uten at dette gjør det kjedelig.

Filmen fikk gode kritikker da den kom i 2003 og jeg vil tro den er like god og morsom i dag (siden jeg først så den nå 7 år etter utgivelsen). Salmer fra kjøkkenet er en god norsk film som anbefales på det varmeste.

Foto: skjermbilde fra filmen

Det er vel en spillprodusent fra 80-tallet som jeg husker godt, nemlig Epyx. De produserte mange populære spill og det som er aktuellt akkurat nå i disse Vancouver OL tider er Winter Games for Commodore 64. Spillet blei sluppet på det som var av konsoller på 80-tallet. Og versjonen jeg har testet her, er den man kan laste ned fra Virtual Console på Nintendo Wii.

Winter Games kom i 1985 og er dermed 25 år i år. Det har skjedd mye siden den gang, men spillet er fremdeles morsomt å spille. Selv om grafikken er blokkete, er det noe spesielt med 8-bits spill og den karakteristiske  Commodore 64 lyden. Nå kan det være at jeg lider litt av nostalgi siden jeg vokste opp på 80-tallet og synes at loadinga av spillet av og til tok lenger tid enn det jeg fikk spille. Om noen har spillt det for første gang nå 25 år etter, legg gjerne igjen en kommentar.

Spillet inneholder sju idrettsgrener, noe som egentlig er veldig bra selv om to av dem er svært like (min eneste kritikk til spillet). Winter Games fra Epyx anbefales på det varmeste.

Under YouTube-videoen min, har jeg en liten gjennomgang av de ulike grenene.

Hot Dog

I denne freestyle grenen gjelder det å snurre og gjøre halsbrekkende bevegelser før man lander på to ski. Burde være grei skuring, men ikke alltid like lett.

Biathlon

Skiskyting er morsomt. Trykke til venstre på kontrollen i en fin rytme for å stake. Pulsen øker etter hvert som løpet pågår. Dette påvirker skigangen slik at oppoverbakkene kan gå sakte og at det ikke er like lett å treffe på blinken hver gang. Dette er vel min favoritt gren i spillet.

Speed Skating

Dette er kanskje den letteste grenen å vinne i. Fin en fin rytme på høyre og venstre kontrollen, og du er i mål et greit stykke før din konkurrent.

Figure Skating

Det trengs litt øvelse for å få høy poengsum i kunstløp. Veldig lett å lande galt etter et hopp. Blei vel en del blåmerker på baken for min del.

Ski Jump

I skihopp blei det mye knall og fall for meg. Her gjelder det å satse riktig og lande med samlede ben. Høres greit ut i teorien, men kan være litt vrient.

Free Skating

Dette er i praksis samme øvelse om som Figure Skating, men varer i 2 minutter i steden for 1 minutt. Jeg hadde vel sett at denne øvelsen hadde vært byttet ut med en annen.

Bobsled

Bob er også en av mine favoritt grener. Dette er en grei gren å beherske når man kjenner svingene og hvordan man skal styre. Når den er innøvd, er det bare kjøre igjen og igjen for å slå sin egen rekord.

James Cameron er mannen bak filmer som Terminator 2 og Titanic. Nå er han klar med den etterlenktede Avatar, en film han fikk idéen til i 1994 og som har tatt fire år å produsere. Og i følge ryktene har filmen kostet rundt 400 millioner dollar.

For enkelhetsskyld har jeg kopiert et par avsnitt om hva filmen handler om fra Filmweb.no, og jeg avslører dermed ikke noe mer enn det som allerede er kjent.

Jake Sully, en tidligere marinesoldat nå lenket til en rullestol, blir rekruttert til å reise lysår unna til den fjerne månen Pandora. Her får Jake i oppdrag å være med å kjempe en kamp for å få tak i et sjeldent mineral som kan redde jordens energikrise. Fordi atmosfæren på Pandora er giftig har det blitt opprettet et eget Avatar program, hvor mennesker kobles via bevisstheten til en Avatar. Disse Avatarene er et genetisk hybrid mellom menneskelig DNA blandet med DNA av de innfødte på Pandora kalt Na’vi.

Gjenfødt i sin Avatar kan Jake endelig gå igjen. Han får i oppdrag å infiltrere de innfødte, da de er et stort hinder for å få tak i det dyrebare mineralet. Men når en vakker kvinnelig Na’vi redder livet til Jake, blir alt forandret. Han blir bergtatt av hennes klan, og velger å lede deres kamp for å redde en hel sivilisasjon.

Jeg likte filmen. Til tross for at filmen varer i hele 2t 42min, virker det ikke som noen lang film. Det er en god driv i filmen. Veldig mye av filmen er CGI, men det ser virkelig og naturtro ut. Landskapet er fantastisk (selv om det altså er datagenerert). Jeg så Avatar i 3D og det virket veldig bra, ga det hele en ekstra dimensjon.

Selv om dettte er en actionpreget sci-fi film, handler den mye om miljø og naturressurser. Moralen er vel at man skal ikke tulle med naturen.

Alt i alt, er dette en god film som kan anbefales.

Bildet er hentet fra IGN.com.

New Super Mario Bros. Wii for Nintendo Wii er et veldig bra spill. Jeg mener at Mario er tilbake der han bør være, nemlig i 2D. Da Nintendo 64 kom på midten av 90-tallet dukker Mario for første gang opp i 3D i Super Mario 64, et godt spill. Jeg likte også Super Mario Sunshine på GameCube og Super Mario Galaxy på Wii. Men det er noe spesielt når man spiller Mario i 2D.

Har du spilt Super Mario Bros. 3 (NES) og Super Mario World (SNES) tidligere, vil du nikke gjenkjennende til flere av brettene når du spiller. Alle brettene er selvfølgelig nye, men med enkelte kjente elementer. Også litt musikk vil du kjenne igjen. Jeg ser på de nevnte spillene som noe av det beste som er laget av TV-spill.

Grafikken er flott, og i et tradisjonelt 2D spill, slik Mario spill bør være. Figurene danser faktisk til musikken, noe som er ganske stilig. Kontrollen fungerer bra også. Du har Wii-moten liggende, styrer med firkankrysset (du kan bruke Nunchucken også), “B-fart” med 1-knappen og hoppe med 2′ern. Av og til må du riste i kontrollen også for å få Mario til å spinne eller liknende. Du kan skli, ta rumpehopp, vegghopp, svømme og kaste gjenstander.

Det som var artig med Super Mario Bros. 3, var alle de ulike kostymene Mario kunne kle seg i. I New Super Mario Bros. Wii dukker både Propeller Mario, Ice Mario, Penguin Mario og Mini Mario opp.

En ny og mye omtalt funksjon, er Super Guide. Når du etter et antall forsøk ikke har klart et brett dukker det opp en grønn boks med et utropstegn i på begynnelsen av brettet. Ved å hoppe opp i denne boksen aktiverer du Super Guide og Luigi vil spille igjennom brettet og viser deg hvordan det skal gjøres. Du kan når som helst overta kontrollen over Luigi. Vil tro at noen kan ha nytte av denne funksjonen. Hadde Nintendo bare kommet på dette til den japanske versjonen av Super Mario Bros. 2, for det er et vanskelig spill.

Du ser hvordan det fungerer i videoen under.

Nå har jeg bare fått prøvd singelplayer delen av spillet. Men det er faktisk mulig å spille gjennom spillet med hele fire spillere (på akkurat de samme brettene som singelplayer). Etter det jeg har lest av andre tester av spillet og det jeg har sett av videoer, ser dette ut til å fungere bra.

Jeg kan på det aller varmeste anbefale New Super Mario Bros. Wii. Spillet vil fungere veldig bra som julegave, og hele familien kan være med å spille. Dette er en ny Mario perle fra Nintendo.

You can go here for an English translation/rewriteof this post.

I sommer da jeg fant ut at a-ha skulle ha konsert i Oslo i november, tenkte jeg at dette må jeg få med meg. Nå har jeg vel likt a-ha siden jeg kunne lese og hadde en egen opptakskassett for a-ha sanger på slutten av 80-tallet.

Billetten til denne konserten blei plutselig litt mer verdifull, da a-ha bestemte seg for at nå var det slutt. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg også kjøpt billett til avskjedskonserten 4. desember neste år. Så da satt jeg her med billetter til to konserter før jeg i det hele tatt hadde vært på en eneste a-ha konsert.

a-ha hold to konserter i Oslo på henholdsvis fredag 6. og lørdag 7. november. Jeg var på sistnevnte. Denne konserten er med på Foot Of The Mountain – Tour 2009. Begge konsertene var utsolgte og stemningen var god allerede da donkeyboy varmet opp.

a-ha startet med The Sun Always Shines On TV. Og vi fikk høre både Stay On These Roads, Hunting High And Low og Velvet. Med litt hjelp fra Dagbladet, blei det sunget 21 sanger (akkurat dette teller jeg ikke når jeg er på konsert). Og til slutt fikk vi høre Take On Me, sangen som ga a-ha sitt store gjennombrudd i 1985.

Jeg synes det var en knakende bra konsert. Paul Waaktaar-Savoy, Magne Furuholmen og Morten Harket gjorde det bra på scenen. Publikum var så absolutt tilstede og sang med. Da Morten Harket annonserte siste sang, Foot Of The Mountain, reiste hele Spektrum seg og klappet igjennom hele sangen. Dette var jo ikke siste melodi fra a-ha gutta. Obligatorisk nok var det jo også ekstra nummer som blei avsluttet med Take On Me. Det eneste som var synd med konserten, var at tida gikk så alt for fort.

Under ser du et lite videoklipp jeg har satt sammen fra konserten.

Heldigvis er det ikke helt slutt for a-ha ennå. Til neste år starter de avskjedsturneen sin. Og sånn sett får de nok et aldri så lite boost i både kariere, platesalg og oppmerksomhet. Så blir det jo spennende å se hvor mange år det tar før a-ha finner sammen igjen etter siste konsert i Oslo 4. desember neste år. Jeg ser i alle fall fram til denne konserten.

Bildene har jeg lagt ut med Creative Commons lisens, og er tatt med mobilkamera i mørket på avstand, så kvaliteten er deretter.

Over Johannesburg i Sør-Afrika svever det en stor farkost som brakte med seg utenomjordiske skapninger. Disse blir kalt reker på grunn av likheten med dette krepsdyret. 20 år etter ankomster, er det nå 1,8 millioner “reker” som bor i ghettoen. Og dette er selfølgelig et stort problem. Mye kriminalitet og vold. Løsningen på problemer er å internere “rekene” i en interneringsleir kalt District 9. Det er Multi-National United (MNU) som har fått ansvaret for dette. Men de er mer interessert i våpenteknologien til “rekene” enn hvordan de har det.

District 9 er noe så sjelden som en dokumentarisk science fiction film. Og vi følger Wikus van der Merwe (Sharlto Copley) som gir beskjed til de utenomjordiske at de vil bli flyttet til et sikrere sted. Merwe er en artig skrue. Han prøver vel å framstå som tøff og selsikker, men er vel egentlig ikke det. Utkastelsen av “rekene” byr på problemer og det blir en del konfrontasjoner uten at jeg vil si noe mer om det.

Filmen starter fantastisk bra i dokumentarisk stil, noe jeg liker veldig godt. Men sånn ca. halvveis blir det en mer rendyrket action-skyt-og-pang-pang film. Litt skuffende kanskje. Hadde de klart å holde det dokumentariskepreget hele veien hadde totalinntrykket mitt vært enda bedre. Men det skal sies at dette ikke er noen dårlig film. Det er faktisk en veldig god science fiction film. Og problematikken den tar opp om kriminalitet, vold og integrering kan lett overføres til den virkelige verden.

Jeg kan absolutt anbefale Disctrict 9. Det er en god sci-fi film og også en morsom film, mye på grunn av den artige karakteren Wikus van der Merwe. Filmen er regisert av Neill Blomkamp og produsert av Peter Jackson.

Under kan du se traileren til District 9. Bildene er hentet fra IGN.com.