Det har blitt diskutert mye om hva de ledige frekvensene etter den analoge TV-slukkinga skal brukes til. Mange ville at disse skulle brukes til mobiltbredbånd, mens NTV og RiksTV gjerne ville ha de nye frekvensene til mer digital TV i bakkenettet.
Men lørdag 12. september bestemte regjeringa at de nye ledige frekvensene skal brukes til mobiltbredbånd. Det er frekvensene mellom 790 MHz og 862 MHz som vil bli brukt.
VG sin overskrift “Prioriterer bredbånd foran HD-kanaler i bakkenettet” er vel en svært forenkling av dette. I artikkelen skriver de at skriver de at det i praksis ikke vil på HD i bakkenettet untatt ved spesielle tilfeller. Men dette er faktisk feil vil jeg påstå. For det første har TV2 HD sendt siden slutten av juli på bakkenettet. De startet med Tour de France og På grensen. Og nå blir det vel sendt serier daglig i HD (resten oppskaleres). NRK vil sende hele OL i Vancouver i HD.
Det er ikke bare i Norge diskusjonen har vært. Til Teknisk Ukeblad sier Bjarte Sørhus som er seksjonssjef i Post- og teletilsynet:
Sverige, Finland, Danmark, Sveits, Frankrike, Tyskland og Spania har kunngjort at frekvensene 790-862 MHz av den digitale dividenden skal kunne tildeles mobile tjenester. Debatten går høyt i mange land i Europa, hvor de fleste ikke har bestemt seg ennå.
Det som ikke nevnes i noen av de tre artikkelene jeg har linket til er at det neste år åpnes 2 nyer MUXer etter den analoge slukkingen. Og det er dermed muligheter for å fylle disse med både HD og vanlige SD-kanaler. Og selv om en liten del av frekvensområdet nå vil bli brukt til mobiletjenester, er det faktisk et hav av ledige frekvenser. Alle disse kan selvfølgelig ikke brukes siden både Sverige, Finland og Danmark også har digital TV. Men med litt planlegging og samarbeid burde det være mulig å bruke flere MUXer til digital TV.
Uansett vil det neste år være 5 MUXer mot 3 som i dag.
Da er valget over og de fleste stemmene er talt opp, 99,9%. Resultatet viser som i bildet under (skjermbilde tatt fra NRK) at de rød-grønne får 86 mandater, mens de borgerlige får 83. Dermed forsetter Jens Stoltenberg som statsminister. Resultatet viser at Arbeiderpariet for 3 nye i Stortinget, det samme får Frp. SV minster 4 og KrF går ned med et mandat. Høyre gjør det veldig bra og får hele 7 nye personer på Stortinget, mens Venstre gjør det svært dårlig og mister hele 8 mandater.
Med et nytt valg, kommer det også nye folk inn i Stortinget. Akkurat på det tidspunktet man er blitt vant til de som har vært der, må man lære seg mange nye navn (som vi trenger en Stortingsperiode på å huske). Yngste mann/kvinne på Stortinget blir Mette Hanekamhaug (22) fra Frp. Snittalderen blir 46,2 år og det skiller 43 år mellom de to eldste, Svein Flåtten (H) fra Sandefjord og Lars Myraune (H), og yngste på Stortinget.
Mens nye kommer, må andre gå. Den største exiten er vel kanskje Lars Sponheim. Venstre gjorde et katastrofevalg og Sponheim har tatt konsekvensen av det og vil gå av. Men marginene er ikke så store. Hadde Venstre fått 0,2% fler stemmer, ville det blitt et borgerlig flertall. Frp har fått litt kritikk på måten de kommentere dette på.
Når det er valg i andre land, er det alltid snakk om at det er sendt valgobservatører dit. Og jeg har lurt litt på om det kommer observartører til Norge for å se at alt går riktig for seg, og det gjør det. Observatørene har hatt litt småting å peke på, som at valgurner ikke har vært forseglet og at det har vært misforhold med antall stemmesedler. 10 bortkomne stemmesedler fra kommunevalget i 2007 blei funnet i Oppegård, om disse hadde utslag på det valgresultatet vet jeg ikke.
Selv om det var de rød-grønne som vant, var det flest som stemte på de borgerlige. De fikk 49.070 fler stemmer enn de rød-grønne. Det er valgordningen vi har i Norge som gjør det slik. En stemme i Finnmark teller mer enn en i Oslo, utgjevningsmandater osv. Men det er et politisk kompromiss i Stortinget fra 2001 som ga oss valgordningen vi har i dag.
I tillegg til Stortingsvalg, har det også vært et Sametingsvalg. Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ser ut til å få 28% av stemmene. Frp er ikke særlig glad i Sametinget, og vil legge det ned. Det har også vært kirkevalg, hvor det ser ut til at 1 av 6 har stemt (Vårt Land har mer om det). Men resultatet av dette kommer ikke før om 10 dager.
Valgresultatet vil også ha invirkning på hvem som kommer med i Regjeringen. Og det er klart at det blir noen som må ut, andre inn og kanskje noen interne omrokeringer også. Så vil de neste ukene vise hvordan sammensetningen blir og planen for den nye Soria Moria 2.
Det telles og det telles. Og nye tall kommer stadig inn. Slik det er nå, både hos NRK og TV2, er det røg-grønt flertall med 87 mot 82 mandater på borrgelig side. Men det kan jo skifte litt etter som fler stemmer kommer inn.
Et veldig spennende og gjevnt valg. Og ingenting er endelig ennå. Slik det er nå, ser det ut til at Venstre har gjort det ekstremt dårlig, og mister hele 8 mandater. Og mulighetene for at Sponheim forsvinner fra Stortinget er veldig stor, noe Carl I. Hagen tydeligvis er veldig fornøyd med. Lars Sponheim tar konsekvensene av det dårlige valget og sa dette til VG.no: “Skulle jeg falle ut av Stortinget, går jeg av ved første anledning til våren” og han nevnte også at “Med disse resultatene har jeg ikke noe i politikken å gjøre“.
Da er valgdagsmålingene klare. NRK sin måling viser at de rød-grønne får 82 representanter, mens de borgerlige får 83. TV2 sin måling viser henholdsvis 87 og 82 mandater. VG sin valgdagsmåling viser 84-84 mellom rødt og blått (partiet Rødt er på vippen). Dermed er det ingenting som er avgjort ennå, blir en veldig spennende kvel.d
Nå er jeg klar for valg-sending på TV. Har spist pizza, kaffen holder på å trakte og jeg litt kake jeg kommer til å spise i løpet av kvelden. Det blir helt sikkert spennende.
Jeg følger sendinga til NRK1, men har TV2 på miniTV, PCen står rett foran meg og følger med på hva som blir sagt på Twitter.
Jeg har vært fast leser av Donald Duck & Co i over 25 år. Hver uke, et nytt Donald-blad. I begynnelsen var det Pappa som leste for meg, men etter hvert overtok jeg selv lesinga. Jeg husker spesielt et par ord som jeg slet veldig med å lese da jeg var yngre, nemlig sfinx og yacht. Fant aldri helt ut hvordan disse ordene skulle leses. Og kom det en historie om Spøkelseskladden når jeg leste på kvelden, så ventet jeg med den historien til dagen etter. Det var litt skummelt.
Så endelig, i godt voksen alder for en kanskje si, har jeg fått summet meg til å bestille et abonnement på Donald Duck & Co. Og heretter vil Donald-bladet dumpe ned i postkassa hver uke, og litt billigere blir det jo også.
De siste par ukene har det vært en del fokus på fildeling. Ikke minst grunnet oppropet “Dele – ikke stjele” og de 37 organisasjonene og 2300 opphavsrettshavere som har skrevet under, og alle de som ikke liker dette oppropet. Foreløpig har denne aksjonen endt i en paneldebatt som blei holdt torsdag 3. september. Du kan se paneldebatten i sin helhet på Dagbladet.no (eller oppstykket nederst i denne artikkelen).
Oppropet vil forsvare prinsippet om opphavsretten og Bjarne Buset som var debattleder sa i sin introduksjon at de er “samlet om at vi ikke tror noe på at opphavsretten komplett skal avskaffes“. Han sa også at dette var et kaos prosjekt og at meningene spriker i alle retninger. Og dette er vel også min oppfatning av dette prosjektet. Jeg er enig om at opphavsretten skal forsvares og opprettholdes, men jeg synes det er svakt av initiativtakerne og ikke komme opp med noen som helst forslag til hvordan dette skal gjøres.
Om han ikke er talsmann for de som er mot/ikke vil skrive under på oppropet, så har i alle fall Eirik Newth ved flere anledninger utalt seg i pressen, blant annet i en kronikk i Dagbladet, og på sin egen blogg. Til Dagsavisen sier han blant annet:
I viktige spørsmål om opphavsrett har dette oppropet ingen konkrete forslag. Jeg skjønner ikke hvordan det går an. I så prinsipielle saker kan man ikke la være å ta stilling.
Noen enkel løsning på problemet har jeg ikke. Men det som har skjedd de siste ukene er bra, nemlig debatt rundt temaet. Opplysning og fakta rundt ulovlig fildeling (fildeling i seg selv er lovlig, det er hva som blir delt som som gjør den ulovlig eller ikke). Bevisstgjøring er også viktig. Mange laster nok ned uten helt å tenke på at det går ut over noen (altså de som har lagd musikken/filmen). Mange er jo faktisk vokst opp med at alt er tilgjengelig på nett for nedlasting. Noen enkle søk, et par klikk og noen minutters venting (eller timer), så har man en ny film/CD på harddisken.
Da musikkbransjen oppdaget et potensiale for å selge musikk på nett, var de nesten allerede for seint ute. Folk var allerede i gang med å dele sanger på nettet. En del vil nok huske Napster. På den tiden, for ca. 10 år siden, klarte man kanskje å få lastet ned tre MP3-filer i timen med modem. I dag kan man få et helt album på noen minutter. Piratkopiering var allerede i gang da musikknedlastingsbutikkene dukket opp. Ofte lite brukervennlige, med DRM og i lavere kvalitet enn det man ulovlig kunne laste ned. Dessuten dukket de fleste lovlige tjenester opp i USA, noe som gjorde at resten av verden var prisgitt ulovlige alternativer. Heldigvis har dette bedret seg betraketelig. DRM-fri musikk og også norske butikker. Men man kan fremdeles ikke leie/kjøpe filmer på itunes i Norge. Når det gjelder film er det fremdeles DRM, og ofte knyttet opp mot spesifikke nettlesere eller avspillere. Lite brukervennlig altså.
Det må klart en holdningsendring til for å redusere piratkopieringen, men jeg håper ikke det gjøres med dårlig og tåpelige kampanjer. En avgift eller kompensasjonsordning slik Venstre har foreslått høres ikke helt dumt ut. Men det virker jo som at disse “Dele – ikke stjele”-folka ikke vil ha dette. Jeg mener jo at det må være bedre å få litt penger enn ingen penger. Piratkopieringa slutter ikke bare fordi 2300 personer har skrevet under på et papir som sier at de ikke liker piratkopiering. Jeg kan også lage en kampanje som går i mot krig, men det blir ikke fred i verden av den grunn. For å komme noen vei må det finnes konkrete forslag til hva som kan gjøres. Og her er folka bak oppropet skuffende fraværende. Selv ett difust forslag hadde vært bra, men å si at de er i mot ulovlig fildeling hjelper ingenting.
FriBit og kampanjen Krev svar hadde et pøb-møte lørdag 5. september med tittelen “Vår felles digitale fremtid“. Eirik Newth (som var møteleder) oppsummerte det slik på bloggen sin:
De fleste norske partier er krystallklart imot massesøksmål mot fildelere, norske varianter av IPRED og HADOPI og EUs lagringsdirektiv. FrPs Glenn Simon Nerdal målbar dette synspunktet på en overbevisende måte, mens Jørund Leknes fra SV, Mimir Kristjansson fra Rødt og Christoffer Torris Olsen fra Venstre bekreftet at de tre “fildelingspartiene” ikke har latt seg skremme av kulturlivets vasne fildelingsopprop. [Linkene er satt inn av meg]
Under kan du se hele pub-møte.
En gledelig nyhet kom fra Datatilsynet denne uka, der de avslo søknaden fra advokatfirmaet Simonsen om forlenget konsesjon for å lagre personopplysninger i jakten på ulovlige fildelere. Klagen er nå sendt Personvernnemda og fram til en avgjørelse foreligger der, vil Simonsen kunne fortsette med sin virksomhet.
Her kan du se videoene fra paneldebatten til “Dele – ikke stjele”.
Ulf Erik Knudsen – FrP
Trine Skei Grande – Venstre
Trond Giske – Arbeiderpartiet
Olemic Thommesen – Høyre
Audun Lysbakken – SV
Som en artig liten fotnote kan jo nevnes at kampanjen “Dele – ikke stjele” har brukt en mal på sin nettside uten å kredritere opphavsmannen. Denne feilen er nå rettet.
Det vanskelige valget. Hva skal jeg stemme? Vel, nå er ikke det noe problem for meg lenger da, siden jeg forhåndsstemte allerede for en uke siden. Fredag 11. september var siste mulighet for å forhåndstemme. I år blei det faktisk satt rekord i forhåndsstemming med hele 707.489 stemmer.
Og som en liten hjelp til deg som ennå ikke har bestemt deg, har jeg samlet en rekke lenker som kan være til hjelp. Selv om de ulike testene på nett kun tar for seg et lite utvalg av spørsmål partiene er opptatt av, vil de jo gi en liten pekepinn på hvor du står. Derfor kan du ta partitestene til både NRK, TV2, VG og Vårt Land.
TV2 har en oversikt over alle kandidatene som stiller til valg (i alle fall de som er på topp på listene). På NRK.no har du mulighet til å sammenlikne to partier for å se hva de mener om ulike saker. Fikk du ikke med deg partilederdebatten på NRK1 ferdag 11. september, kan denne sees i NRK sitt Nett-TV.
Here er skjermbilder fra sluttresultatet til partitestene hos NRK, VG og Vårt Land.
