Det er en enkelte ting man skal være svært forsiktig å røre, nemlig alt som har med med folks sikkerhet å gjøre. Jeg tenker da på politi, brannvesen og sykehus.
Politimester Kirsten Lindeberg overleverte denne uken rapporten “Prosjekt Agder” til ordførerne på Agder. Den går i korte trekk ut på at Agder deles inn i tre regioner med den konsekvens at politistasjonen i Risør legges ned og flyttes til Tvedestrand. Ordfører Knut Henning Thygesen kaller dette for et ransforsøk og han er fortvilt på innbyggernes vegne.
Et alternativ 2 er at Gjerstad lennsmannskontor blir en del av Risør politistasjon. Beliggenheten kan være Vinterkjær. Thygesen inviterte de fire stortingsrepresentantene fra Aust-Agder til et møte fredag 12. mars og fikk stor forståelse av dem. Svein Harberg (H) sa følgende:
Jeg reagerte på spredningen av nye politikontorer på Agder. Og jeg har stor forståelse for at dere i østregionen reagerer. Jeg synes innspillet om en stasjon langs E18 er godt.
Høringen for forslaget vil være i perioden april – juni.
Jeg mener det ville være ufornuftig å fjerne politistasjonen fra Risør. Nå er kanskje ikke avstanden fra Tvedestrand så stor, men skulle det skje noe teller hvert minutt. Dessuten tror jeg folk i Risør vil føle seg litt mindre trygge og at det kan bli fritt fram for kjeltringer som vil drive på med sitt. En slik følelse blant innbyggerne skal man ikke tulle med. Derfor håper at forslaget om nedleggelse skrinlegges.
Så var det Marit Bjørgen som endelig skulle få hull på den norske gull-byllen. Det var en spennende sprint-finale opg Bjørgen staket fra alle på oppløpet. Fantastisk! og gratulere så mye. Det mest utrolige er vel kanskje Petra Majdic som tok bronse etter å ha kjørt ut av løypa på treningen og slått seg kratig.
Til tross for at det var tre nordmenn i mennenes sprint-finale, blei det ‘bare‘ bronse til Peter Northug. Her blei russerne for sterke. Men likvel, en god plassering.
Nå anbefales det at alle i Oslo og Ski koker vannet før du heller det i deg. Og dette må vi gjøre fram til torsdag. Grunnen til dette er en svikt i systemet som har med desinfeksjonen av vannet å gjøre. Dette har vært ute av drift siden i går og blei altså oppdaget i dag. Det skal visst nok ikke være farlig å drikke vannet, men det skal kokes for sikkerhets skyld.
For mange er dette tydeligvis litt for mye jobb og mange butikker opplever at folk hamsterer vann. Men hvor vanskelig er det egentlig å sette over en gryte med 5 liter vann å la det stå å koke?
Nå er ikke jeg akkurat hysterisk når det gjelder dette. Jeg har faktisk drukket vannet i hele dag og hørte først om dette i ettermiddag, da jeg kom fra jobb. Men tar og koker litt vann for sikkerhets skyld.
Du kan jo tenke litt på dette før du inntar litt vann (NRK.no):
Kok vannet i minst ett minutt før du drikker det eller bruker det i matlaging.
Ikke puss tennene i vannet fra springen, men bruk det kokte vannet.
Vask salat, grønnsaker og frukt med kokt, rent vann.
Kok kaffe på gamlemåten eller kok vannet før du heller det i kaffetrakteren eller i espressomaskinen.
Tidligere har du funnet Kronprinsparet på både Twitter og Facebook. Nå er tiden kommet for YouTube under brukernavnet Kongehuset. Dette synes jeg er veldig bra og håper på mange flotte videoer fra reiser de har og ulike konferanser de er på, slik som Kronprins Haakon nå er på i Davos (World Economic Forums).
I følge assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen vil det også bli lagt ut videoer fra kongehusets historie, og det kan jo bli interessant (VG.no).
Jeg håper de (eller andre ansatte ved Slottet) leser kommentarer på videoene og gir tilbakemelding, slik at det kan bli en form for kommunikasjon.
Endelig er høringsnotatet om Datalagringsdirektivet sendt ut på høring. Det skal bli spennende å se hvilke tilbakemeldinger som kommer fra denne høringa. Høringsfristen er satt til 12. april.
Det er flott å høre statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud si: “Gjennom høringen ønsker vi å åpne for en bred diskusjon, og deretter vil regjeringen ta endelig stilling til saken” når man vet at alle partiene på Stortinget er mot innføringen av direktivet, med unntak av Arbeiderpartiet som er for og Høyre som ikke helt har bestemt seg ennå, men som er veldig skeptisk. Også alle ungdomspartieneer mot direktivet.
Jeg har som et lite mål å få lest høringsnotatet, men siden det er på 60 sider tar det nok litt tid å få lest igjennom alt før jeg får blogget om det.
Det er trolig flere ting jeg kunne tatt tak i av utalelser fra Helga Pedersen (Ap-nestleder og parlamentarisk leder) om datalagringsdirektivet, men konsentrer meg denne gangen om en setning hun skriver på Arbeiderpartisets sider og som hun også har uttalt i andre medier.
Helga Pedersensier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.
Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?
I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.
Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.
Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:
Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.
Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:
Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.
I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.
Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.
Helga Pedersenhar også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.
Telenor trenger ikke stenge sine kunder ute fra The Pirate Bay. Før sommeren blei Telenor stevnet for retten av norsk film- og musikkbransje (IFPI). Asker og Bærum tingrett avsa sin dom fredag 6. november og skriver blant annet dette i sin begrunnelse (hentet fra Telenor):
Dette vil føre til at Telenor og andre internettilbydere, som private selskaper, må foreta en vurdering med hensyn til om en aktuell internettside eller tjeneste skal stanses eller ikke. Dette er en type oppgave som vanligvis tillegges det offentlige, og etter rettens syn er det i dagens situasjon unaturlig å tillegge private selskaper et slit ansvar.
Vi er selvsagt svært glade for at Tingretten har kommet til samme konklusjon som oss. Det er samtidig viktig for oss å være klare på at dette ikke er en sak for eller mot opphavsrett, men hvorvidt det er fornuftig at internettleverandører skal ha en sensurrolle over innhold på Internett.
Jeg mener dette er en rett dom. Telenor og andre internettleverandører skal ikke være de som bestemmer hva som skal være tilgjengelig eller ikke på nettet. Det er det lovverket og eventuelle rettskraftige dommer som skal bestemme. Ikke uventet er administrerende direktør i Tono, Cato Strøm skuffet over dommen og sier til VG NETT at “Denne kjennelsen bekrefter at rettighetshaverne er rettsløse.”. Hele dommen kan du lese i PDF-dokumentet som Dagbladet har lagt ut.
Som en liten fotnote, og for å trekke noen paralleller til vårt naboland Danmark, så har den dansk antipiratgruppen gitt opp å gå etter privatpersoner som driver med ulovlig fildeling. Grunnen til dette er at det i praksis ikke er mulig å dømt dem. Av fire prinsipielle dommer, har bare en ført til en dom og det på grunn av at tiltalte tilsto.
Det var med stor spenning jeg møtte opp på Fritt Ord sine lokaler her i Oslo i ettermiddag/kveld. Anledningen var selvfølgelig opprettelsen av kampanjeorganisasjon Stopp Datalagringsdirektivet. Hyggelig å hilse og snakke med folk man bare har et forhold til på nett.
Det var stor oppslutning om møtet. Salen var full, og hvis jeg klarte å registrere riktig, tror jeg det blei et par hundre nye medlemmer i løpet av stiftelsesmøtet. Har du ikke sluttet deg til kampanjen ennå, kan du gjøre det på stoppdld.no.
Jon Wessel-Aas (styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling) hadde innledning. Bård Vegar Solhjell (SV) var første politiker ut, deretter var det Per Sandberg (Frp), Knut Arild Hareide (KrF), Jenny Klinge (SP) , Michael Tetzschner (H), Bjørnar Moxnes (R), Trine Skei Grande (V). Ingen fra Arbeiderpartiet stilte, skuffende. Joachim Hammerlin (forfatter av ”Terrorindustrien”) avrundet og satte ting i et større perspektiv. Se referat fra livebloggina her.
Etter en liten pause var det tid for å vedta vedtektene til organisasjonen. Målet med disse er at de skal være enkle og presise slik at de kan favne et vidt spekter av folk. Lars-Henrik Parup Michelsen blei valgt til leder, mens Heidi Nordby Lunde og Ida Jackson blei nestleder. Resten av styret er listet opp i pressemeldingen.
Det var et hyggelig og flott møte. Bra at så mange hadde mulighet til å møte opp. I løpet av kvelden passerte Stopp Datalagringsdirektivet 3000 tilsluttede. Dette er over 400 nye i løpet av noen få kveldstimer. Veldig bra.
