I august 2009 holdt Radiohead en konsert i Praha. Den blei filmet av 50 fans med billige flip-kameraer. Og Radiohead likte prosjektet til amatørene veldig godt. Så godt at fansen fikk lydopptakene fra selve miksebordet.
Det betyr at du nå kan laste ned konserten (kalt ’Prague DVD‘), fullt lovlig med Radiohead sin velsignelse, helt gratis fra radiohead-prague.nataly.fr. Konserten finnes i ulike formater: Quicktime HD, MKV, iPad/AppleTV, AVI, iPod og DVD (PAL/NTSC). Dessuten kan du se sangene til Radiohead på YouTube.
Da jeg var og handlet på min faste Kiwi butikk i juli, registrerte jeg at dunken de hadde for lysrør og elektriske artikler var veldig full. Jeg tok et bilde av dette 21. juli som det første bildet viser. Da hadde den allerede stått slik i en uke som jeg med sikkerhet vet, men trolig lenger enn det.
Etter å ha vært bortreist i mange uker, kom jeg tilbake og tok et nytt bilde som er datert 17. august. Det er altså fire uker senere. Som det tydelig framgår av bildet, er det akkurat det samme avfallet som er der. Og bildet tatt uka etter, 26. august, viser akkurat det samme. Det betyr at denne dunken ikke har vært tømt på minst seks uker.
Jeg har ikke sagt fra om dette, for nå er det gått så lang tid at jeg vil se hvor lenge det tar før de fjerner avfallet. Skal vi være miljøvennlige, så bør det være litt mer innbydende enn dette.
Lørdagskvelden, 28. august, tilbrakte jeg foran TV-skjermen. Fikk med meg Komiprisen 2010 på NRK1. Grei underholdning. Alltid artig å se når hedersprisen går til en som allerede befinner seg på scenen. Vel fortjent, Øystein Sunde.
Jeg satt ikke og noterte meg vinnerne, så jeg har smugtitta litt på NRK.no. Men her er alle vinnerne:
Beste forestilling scene
«Valgets kval» med Brede Bøe
Regissert av Per-Olav Sørensen, produsert av Parkteateret AS.
Årets nummer «Kommunikasjonsriver’n» med Brede Bøe
Tekst: Rune Dahl Bjørnsen
Beste stand-up-artist Hans Morten Hansen med forestillingen «Is this it?»
Årets fagpris
Tekstforfatter Rune Dahl Bjørnsen
Beste kvinnelige artist, revy og komedie
Marit Voldsæter med forestillingen «Drit i å danse!»
Beste mannlige artist, revy og komedie Brede Bøe med forestillingen «Valgets kval»
Årets gjennombrudd
Vidar Magnussen med forestillingen «Mascarade»
Gatemagasinet =Oslo (også kjent som Erlik Oslo) er fem år. Magasinet startet i juni 2005. Som de skriver på sin hjemmeside: “=Oslo er et partipolitisk uavhengig og reklamefritt gatemagasin som fungerer som et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte.” og “=Oslo er et non-profit magasin, det vil si at magasinet ikke har gevinstkrevende eiere. Magasinet selges av vanskeligstilte på gaten i Oslo. Selgerne kjøper magasiner for 25 kroner og selger videre for 50. Overskudd fra salget går tilbake til selgerne i form av aktivitetstilbud, materiell og diverse prosjekter.“
Jeg synes idéen rundt =Oslo og liknende magasiner er veldig flott. Det gjør at rusmisbrukere kan tjene penger på ærligvis. På den måten vil de føle seg nyttige og de slipper å stjele eller tigge penger av folk for å finansiere sitt rusmisbruk. Dessuten er det nok lettere for oss andre å kjøpe et magasin enn å gi penger til en som tigger. Selv om =Oslo er et flott tiltak, er dette bare et skritt på veien. I tillegg må det komme flere rehabiliteringsplasser.
Det var godt med folk på Jerbanetorget lørdag 28. august, da fem års jubiléet blei feiret med en gratiskonsert. Noen av dem som deltok var Fabian Stang, Jonas Gahr Støre, Svartepetter, Samsaya, Erik Thorsvedt, Dumdum Boys, Dagfrid Fosen (selger =Oslo), Camilla Svingen (fagansvarlig =Oslo), Bjørn Eidsvåg. Sigrid Bonde Tusvik var konferansier.
Jeg håper alle som var tilstede kjøpte =Oslo mens de var der eller neste gang de ser en selger.
Mitt forhold til Gunnar Staalesen sin figur Varg Veum har jeg fra Radioteateret. Første runde med Varg Veum-filmer kom i 2007-08. Disse filmene så jeg i vinter og likte dem veldig godt. Derfor var det godt å høre at det kommer en ny runde med seks filmer. Første film ut er Skriften på veggen. Deretter følger Svartefår i januar 2011, så Dødens drabanter, I mørket er alle ulver grå, Bukken til havresekken før Kalde hjerter avslutter i mars 2012. Alle filmene blir vist på kino.
Varg Veum – Skriften på veggen hadde Norgespermiere fredag 27. august. Varg Veum (Trond Espen Seim) har slått seg til ro. Han bor sammen med sin kjæreste, Karin (Lene Nystrøm), og de er på boligjakt. Veum har nå også fast jobb som lærer.
Men det tar ikke lang tid før en gammel sak innhenter Veum. “Kniven” (Nikolaj Lie Kaas) slipper ut fra seks års fengsel etter å ha blitt dømt for drapet på tenåringsjenta Eva Beate. Det var Varg Veum som hadde ansvaret for denne jenta, da han jobbet i barnevernet i Bergen. Så tar Torill (Martine Johansen), Eva Beates søster, kontakt med Varg Veum og dermed begynner snøballen å rulle.
Det tar en liten stund før ting virkelig begynner å skje. Jeg synes tempoet i filmen kanskje er litt for rolig. Det var litt mer fart i de første filmene. Jeg liker Hamre som spilles av Bjørn Floberg, en artig fyr.
Alt i alt er vel Skriften på veggen en midt på treet film.
Etter å hatt Xbox 360 siden den kom til Norge i 2005, har jeg endelig passert en magisk grense, nemlig 10 000 i gamerscore. Det var de 25 poenga for Breadwinner (Earn the top score objective in any level) achievement i spillet Lara Croft and the Guardian of Light som gjorde at jeg nå har hele 10 0011 poeng.
Nå er vel kanskje ikke dette så imponerende etter nesten fem års Xbox-spilling. Profilen min viser at jeg har mulighet til å få 47 895 poeng til sammen på de spillene jeg har spilt. Jeg har bare klart 446 av 2052 mulige achievement.
Men, nå er jo dette bare et tall. Achievements gir enkelte spill en ekstra gjenspillbarhet ved å prøve å få til noen av achievement som man ikke har klart.
Kiki er 13 år og heks. Hun bor sammen med sin mor som driver med urter. Men alle 13-årige hekser skal bo hjemmefra i et år som en del av heksetreningen. Dermed tar hun sopelima fatt og setter kurs mot kysten.
Det er byen Koriko som blir Kikis hjem det neste året. I tillegg til sopelima har hun med seg katten Jiji og en radio. Siden hun er en heks, kan hun selvfølgelig snakke med katten. Kiki finner seg et sted å bo, på loftet i et bakeri. Den eneste hekse-egenskapen hun har, er å fly på sopelime. Dermed starter hun sitt eget budfirma.
Kiki får seg også noen venner. Gutten Tombo gjør nærmest alt for å få litt oppmerksomhet fra Kiki, noe han også får etter hvert. Ursula blir en viktig venninne. Hun er en kunstner som bor i en hytte i skogen og hjelper Kiki gjennom en liten identitetskrise.
Kikis Budservice (også kjent som ‘Kiki’s Delivery Service’) er nok en flott film fra Studio Ghibli og anime mesteren Hayao Miyazaki. Filmen hadde premiere i Japan i 1989, kom først i engelsk utgave i 1998, mens filmen ikke kom til Norge før i 2007. Heldigvis har det fra begynnelsen av 2000-tallet kommet mange anime filmer også hit til landet og er en flott motvekt til de amerikanske.
Som i så mange av filmene til Miyazaki, bruker Kikis Budservice en kraftig og fargerik palett. Filmen har en flott atmosfære. Ikke bare er landskapet og det grafiske flott, men musikk og stemningen i filmen er også bra. Filmen passer like godt til barn som til voksne.
Det er faktisk ikke bare Nintendo og Sony som lager bærbare spillmaskiner. Det sør-koreanske selvkapet GamePark Holdings lager også spillmaskiner. Men dette er nok veldig ukjent for mange i Norge. Noe godt må de jo gjøre, for nå slipper de sin tredje konsoll. Det hele startet riktig nok med GP32 fra Game Park. Dette selskapet gikk konkurs og folk herfra dannet i etterkant GamePark Holdnings.
GP2X Caanoo kom i salg nå i begynnelsen av august og etterfølger GP2X Wiz og GP2X. Så vidt jeg vet, selges ikke denne bærbare konsollen i Norge, men kan importeres fra Play-Asia.com. Det spesielle med GP2X Caanoo (og de tidligere versjoene) er at den er basert på Linux og er open-source slik at alle kan utvikle og lage spill og applikasjoner til maskinen.
De som kjøper denne håndholdte gjør det nok mye fordi den har emulatorer for de fleste retro-maskinene. I tillegg til mye freeware spill, så finnes det også kommersielle spill til maskinen. Og det finnes også en app store, FunGP. Å ja, i tillegg til spill kan du også spille musikk og se DivX/XviD filmer med den.
Spesifikasjonene er som følger:
CPU ARM9 533MHz + 3D GPU
RAM: 128MB
Flash memory: 2GB
Skjerm: 3.5″ LCD 320 × 240 (touchskjerm)
Støtter SD / SDHC minnekort
G-Sensor/Vibration Motor
Størrelse: 146 (w) × 70 (h) × 18.5 (d) mm
Vekt: 136g
OS: Linux
Farger: Black, White
WiFi støttes kun med en egen dongle. Dette burde vel egentlig vært innebygd. GP2x Caanoo koster US$ 149.90 på Play-Asia.com.
Foto: IGN.com – The Karate Kid (2010) Publicity Still
Jeg er vel alltid litt skeptisk når en gammel film skal spilles inn på nytt. Den orginale The Karate Kid fra 1984 (har anmeldt den her) synes jeg er god, så jeg var spent på hvordan Harald Zwart hadde løst denne oppgaven.
The Karate Kid følger en velkjent formel. En gutt og hans mor må flytte til nytt sted på grunn av jobb. Denne gangen er det ikke California som er åstedet for filmen, men Beijing, Kina. Dre Parker (spilt av Jaden Smith) får seg fort uvenner, blir forelsket i ei jente, trent opp av Mr. Han (Jackie Chan) i kung-fu, er underdog og vinner til slutt.
Dre blir kjent med vaktmesteren Mr. Han som kan kung-fu og lærer opp Dre. Målet er å delta i en turnering. Men Dre synes ikke at denne treningen likner så veldig mye på kung-fu. Å kaste jakka på bakken, plukke den opp, ta den av seg, på seg og henge den på plass, er det samme hans mor hele tiden maser om. Men det går opp for Dre etter hvert at dette faktisk er god trening. Mr. Han tar Dre med på turer i Kina for å lære mer om kung-fu og for å få en mer forståelse av sporten.
Den nye Karate Kid filmen kunne gjerne hett The Kung-fu Kid, for det er jo lite karate å se her, men men. Selv om dette er en nyinnspilling av en gammel film, så virker den frisk selv om mange partier av filmen er tatt direkte fra orginalen. Den tar også og gjør narr av ting fra orginalen, noe som er morsomt for oss som vokste opp med den første filmen.
Harald Swart har gjort et godt stykke arbeide med den nye The Karate Kid. Den starter kanskje litt trekt og er med sine ca. 2 timer og 20 minutter litt i lengste laget. Nå skal det sies at jeg synes denne tiden likevel gikk veldig raskt. Jaden Smith spiller godt mot sin mye eldre motspiller Jackie Chan. Begge har en del artige replikker og glimt i øyet som fikk publikum i salen til å le mer enn en gang.
Så trenger vi egentlig en nyinnspilling av Karate Kid? Fordelen er jo klar at de som er unge i dag, 10-15 år, muligens aldri har sett den orginale filmen og sånn sett er jo dette en ny film for dem. For oss noe eldre, så var dette en film som tiltross for mange likheter (skulle vel bare mangle siden dette er en nyinnspilling) var forfriskende ny.
Det visuelle er veldig flott, og da tenker jeg på Den forbudte by, Den kinesiske mur og det fantastiske landskapet. Harald Swart har lagd en god reklamefilm for Kina, og jeg fikk veldig lyst til å dra dit etter å ha sett filmen.
